Egeland: Krig i Europa er dårlig nytt for de aller fattigste

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen lovpriser den raske støtten som er gitt for å avhjelpe den humanitære krisen i Ukraina, men han frykter at det blir mindre midler til konfliktrammede i andre land. Foto: Terje Pedersen / NTB
Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen lovpriser den raske støtten som er gitt for å avhjelpe den humanitære krisen i Ukraina, men han frykter at det blir mindre midler til konfliktrammede i andre land. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: NTB

Det massive hjelpebehovet i Ukraina må ikke føre til mindre penger til krigsherjede land med en lutfattig befolkning, oppfordrer Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

– I mine 40 år som humanitær hjelpearbeider har jeg aldri noen gang sett 3 millioner drevet på flukt av krig hver eneste uke i en måned, sier Jan Egeland til nyhetsbyrået AFP.

Mer enn 10 millioner ukrainere har flyktet fra sine hjem siden krigen startet 24. februar. De fleste er internt fordrevne i Ukraina, men over 3,8 millioner har søkt tilflukt i andre land. Over halvparten befinner seg i Polen nå, men Romania, Ungarn, Slovakia og ett av Europas fattigste land, Moldova, har tatt imot hundretusener av flyktninger.

EM i piggtrådlegging

Frivillige og ikke-statlige organisasjoner gjør det de kan for å hjelpe. Egeland husker starten på flyktningkrisen i 2015. Da overfylte båter og flåter tok seg over Middelhavet fra Nord-Afrika ble de møtt med parolen «Flyktninger, velkommen til Europa».

– Dette endte i et europeisk mesterskap i å legge nye piggtrådgjerder der hvert land kjempet for å unngå å beskytte og ta vare på kvinner og barn som hadde flyktet fra terror og vold i Syria, Afghanistan og andre land. Om et halvt år vil vi ikke se den samme velvillige frivilligheten overfor Ukraina. Derfor sier vi at statlige myndigheter må ta over hjelpearbeidet, sier Egeland.

På randen av sultkatastrofe

Han karakteriserer den europeiske responsen på Ukrainas behov som «veldig bra så langt». Ukrainas bønn om 14 milliarder kroner til nødhjelp ble bevilget i løpet av noen få dager.

– Jeg skulle bare ønske at Jemen fikk samme respons på sin appell for hjelp til flere folk som har mindre ressurser enn i Ukraina. Jemen ba om 36 milliarder kroner, men har fått mindre enn Ukraina, sier Egeland.

To uker etter at Jemen ba om bistand, er det gitt tilsagn om 11 milliarder kroner som skal gå til 17,2 millioner mennesker i et krigsherjet land på randen av sult.

– Det er ingen tvil om at en krig i Europa er forferdelig dårlige nyheter for de fattigste i Sahel-området, sier generalsekretæren til AFP.

Mye mer kostbart

Alt har blitt dyrere, slår Egeland fast. Hveteleveransene som tidligere kom fra Russland og Ukraina er nå høyst usikre.

– Prisene går gjennom taket. Drivstoff er mye dyrere. Våre operasjoner har blitt mye mer kostbare. Samtidig ser vi at noen giverland omdisponerer midler fra de fattigste landene i Europa, sier han.

Observatører frykter at kornmangel kan føre til matopprør i Midtøsten og Afrika. Kornprisen er allerede høyere nå enn da matopptøyer utløste den arabiske våren i 2007–2008.

– Jeg håper tildelingen av ressurser til Ukraina også kan overføres til katastrofer andre steder

– I tillegg ser vi en ny kald krig mellom stormaktene. Hvordan kan vi få nye FN-resolusjoner om Syria hvis USA og Russland ikke samarbeider? Nå må vi forsvare hjelpebudsjettene, sier Egeland.

Generalsekretæren i Flyktninghjelpen understreker at utfordringen framover blir å avhjelpe behovet i Europa, spesielt Ukraina, og på samme måte reagere på behov andre steder.

– Jeg håper tildelingen av ressurser til Ukraina, frivilligheten for Ukraina, og villigheten til å hjelpe Ukraina også kan overføres til katastrofer andre steder fra Syria til Etiopia og fra Afghanistan til Venezuela, sier Egeland.