
Frykt sprer seg i Moldova: – Paradoksalt står de nok tryggere nå

Mens krigen herjer i Europas nest største land, holder innbyggerne i ett av Europas fattigste land pusten. Forsvarsprofessor Tormod Heier tror imidlertid at landet paradoksalt nok kan stå tryggere nå enn før krigen brøt ut.
– Vi har alle forstått at vi kan stå for tur. Vår geopolitiske situasjon er svært lik Ukrainas, men vi har ikke samme evnen til å forsvare oss, sier trebarnsmoren Aliona Maxemchuk til det flerspråklige kringkastingsselskapet Euronews.
Hun og henne amerikansk-moldovsk familie har bodd i Moldovas hovedstad Chișinău i 19 år. Nå har de sakene pakket til enhver tid, og står klare til å forlate landet på kort varsel.
Årsaken er frykten for at det lille landet, som ligger klemt mellom krigsherjede Ukraina og Nato-landet Romania, skal være neste på Putins liste.
Et splittet land
Siden Sovjetunionens fall i 1991 har Moldova vært preget av et svært polarisert politisk landskap, med prorussiske på en side og provestlige på den andre. Den tidligere sovjet-republikken et av Europas fattigste land, og et av de mindre, med bare 2,6 millioner innbyggere.
Russland har for tiden styrker utplassert i den ikke-anerkjente utbryterregionen Transnistria, som ligger på det FN definerer som moldovsk territorium. Den russiske tilstedeværelsen strekker seg tilbake til 1992, da Russland gikk inn og støttet de prorussiske separatistene i området.
(Saken fortsetter under bildet).

Fikk Nato i nabolaget
Moldova har, på lik linje med Ukraina, valgt å forholde seg nøytral i sitt forhold til både Russland og Vesten. I 2004 fikk de imidlertid Nato på dørstokken ved at naboen i vest, Romania, valgte å bli medlem av alliansen. Da Ukrainas ønske om å knytte tettere bånd til Vesten brått ble avbrutt av Russlands invasjon 24. februar, sto Moldova plutselig mellom barken og veden, uten tilhørighet til noen av sidene.
– De fleste av Ukrainas naboer er enten i EU eller i Nato, noe som gir dem en solid sikkerhetsgaranti. Her i Moldova har vi allerede en pågående intern konflikt med separatistene, noe som gjør at folket føler seg utsatt, sier utenriksminister Nicu Popescu til Euronews.

Putins hengemyr
Oberstløytnant og professor ved Forsvarets høyskole Tormod Heier tror imidlertid at landet kanskje står tryggere nå enn før invasjonen 24. februar.
– Putin har isolert Russland ved å skremme mange naboland tettere inn i Nato-folden, og den russiske krigen i Ukraina har bare forsterket Moldovas ønske om mer samarbeid med EU, sier Heier til ABC Nyheter.
Heier tror ikke Kreml har militære muskler til å utvide krigen forbi Ukrainas grenser, og at det vil være vanskelig å supplere de om lag 1500 russiske soldatene som befinner seg på moldovsk jord med utstyr nødvendig for å gjennomføre en invasjon av Moldova.
– Putin har allerede store problemer med å vinne frem i Europas nest største land, så hvorfor skulle han velge å gape over mer og skape en enda større hengemyr, sier Heier.
Krigen ble en stabiliserende «gavepakke»
Tvert imot står Moldova trolig tryggere nå enn det landet gjorde før krigen brøt ut. Våpenleveranse fra Vesten, deriblant fra en rekke Nato-land, har bidratt stort til å kneble de russiske styrkene i Ukraina, og det er nærliggende å tro at noe lignende vil skje dersom Moldova havner i en tilsvarende situasjon.
– Ukraina-krigen har antakelig bidratt til at Vesten i dag har mer forståelse for moldovske ønsker om å etablere et tettere bånd til Europa, om ikke gjennom Nato-medlemskap så igjennom et mindre sensitivt EU-medlemskap, sier FHS-professoren.
Den økte årvåkenheten på vestlig side og overflytting av Nato-styrker til østlige medlemsland, deriblant Romania, kan bli en stabiliserende «gavepakke» for Moldova.
– Paradoksalt står de derfor kanskje tryggere nå, sier Heier.