Ekspert i internasjonal politikk: – Vi kan forvente en opptrapping av krigen

Ekspert i internasjonal politikk tror ikke Putin og hans regime er under stort press hjemmefra. I stedet tror han vi vil se en opptrapping av krigen.
Ekspert i internasjonal politikk tror ikke Putin og hans regime er under stort press hjemmefra. I stedet tror han vi vil se en opptrapping av krigen. Foto: Sergei Guneyev / Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Professor i statsvitenskap ved NTNU og ekspert i internasjonal politikk, Jo Jakobsen sier det foreløpig er lite som tyder på at det russiske regimet er under umiddelbart press på hjemmebane. Han tror heller vi vil se en opptrapping av krigen i Ukraina.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Natt til torsdag 24. februar gikk Russland til angrep på nabolandet Ukraina.

Krigen lå og ulmet lenge, hvor NATO, Vesten og Russland i flere måneder har vært i samtaler for å unngå en russisk invasjon av Ukraina.

Til slutt sendte Russland det de kalte fredsstyrkende styrker for å redde de russiskvennlige separatistene i regionene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina, før de natt til 24. februar angrep Ukraina fra flere kanter.

Kampene har siden pågått, og over 500.000 ukrainere er sendt på flukt, melder FN.

Sanksjonene kjennes

Resten av verden har svart med å innføre strenge sanksjoner overfor Russland. Blant annet har flere russiske banker blitt utestengt fra det internasjonale betalingssystemet Swift. Oljefondet har fryst sine investeringer i Russland , mens EU blant annet har fryst den russiske sentralbankens midler i EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette har begynt å påvirke russernes økonomi. I dag ble det kjent at den russiske valutaen rubel falt nær 30 prosent, og den russiske sentralbanken økte styringsrenten til 20 prosent.

Det er også meldt om antikrigsdemonstrasjoner flere steder i Russland, i tillegg til meldinger om at flere av de russiske oligarkene har gått mot krigen og Putin.

Flere forskere tror krigen kan være begynnelsen på slutten for Putin og regimet hans.

– Lite som tyder på at regimet er under press

Det er ikke professor i statsvitenskap ved NTNU og ekspert på internasjonal politikk, Jo Jakobsen like sikker på.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Professor i statsvitenskap ved NTNU og ekspert i internasjonal politikk, Jo Jakobsen. Foto: NTNU
Professor i statsvitenskap ved NTNU og ekspert i internasjonal politikk, Jo Jakobsen. Foto: NTNU

– Det er foreløpig lite som tyder på at regimet er under umiddelbart press på hjemmebane, sier han til ABC Nyheter, men legger til at dette selvsagt kan snu med tiden.

Hva skal til for å velte Putin?

– Det er vanskelig for meg, og de aller fleste andre, å svare på. Blant annet vet vi rett og slett ikke hvor stor den folkelige motstanden mot Putin er, og hvor stor den kan utvikle seg til å bli. Frem til krigen begynte har man derimot, fra vestlig hold, konsekvent misforstått Putins og regimets støtte. Den liberale motstanden i Russland utgjør et lite mindretall av befolkningen, gjerne konsentrert i de større byene. Denne motstanden har blitt håndtert greit av regimet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Motstand kan tolkes som landsforræderi

Jakobsen understreker likevel at dette naturlig nok er en veldig spesiell situasjon der risikoen for Putin og regimet er mye høyere enn den noen noensinne har vært tidligere.

– Men samtidig er det fremdeles lite som tyder på at presset mot regimet utgjør noen umiddelbar fare. Putin har brukt over to tiår på å bygge opp en styrings- og samfunnsstruktur som sikrer hans og regimets posisjon. Dette brytes sannsynligvis ikke ned så fort.

Det er trolig heller ikke lett for russerne å sette spørsmålstegn ved regjeringens avgjørelser. Jakobsen tror motstand mot krigen trolig tolkes som landsforræderi.

– Det er også klart at Russland har en lang, og i russeres øyne, stolt tradisjon med å tolerere og gjennomleve langt vanskeligere situasjoner enn den nåværende. Særskilt gjelder dette andre verdenskrig, men det gjelder også store deler av den kalde krigen – og det gjelder store deler av 90-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kan forvente en opptrapping av krigen

Jakobsen sier det i Russland hersker en ganske utbredt enighet om at Vesten har en stor porsjon, om ikke all skyld, i dagens situasjon. Putin har også i flere tiår bygd opp et fiendebilde av Vesten. Dette bildet har i disse dager blitt enda sterkere uthevet.

– Dermed blir også retorikken skarpere, og det samme blir Putins handlinger i Ukraina. Vi kan forvente en opptrapping av krigen, og vi kan forvente en langt mer hardhendt behandling av Ukraina, inkludert av sivilbefolkningen.

– Samtidig trappes retorikken og støtten til Ukraina opp fra vestlig hold, som igjen vil føre til mer drastiske grep fra Putin og hans regime. Det er i denne konteksten vi må forstå gårsdagens trusler fra Moskva om at atomvåpen kan bli brukt – også mot vestlige land.

Desto større problemer Russland får i Ukraina, desto større er risikoen for regimet i Moskva, sier Jakobsen.

– Men desto større er også risikoen for at krigen eskalerer og at Vesten blir trukket mer direkte inn. Og vi vet rett og slett ikke hvilke av disse to alternative utviklingsforløpene det egentlig er som blir mest markant.