Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Etter planen skal arbeidet avsluttes fredag, før rapporten offentliggjøres over helgen.
Denne gangen er det klimaendringenes konsekvenser som står i fokus. Ett viktig tema er hvordan samfunnet kan tilpasse seg endringene som uansett vil skje.
– Med klimaendringer vil noen deler av planeten kunne bli ubeboelige, advarte den tyske professoren Hans-Otto Pörtner nylig.
Han er en av forskerne som har ledet arbeidet med rapporten, som har pågått i flere år.
Samtidig som Ukraina-krisen har preget nyhetene over store deler av verden, har et stort antall forskere sittet i intense møter.
Det viktigste sammendraget av klimarapporten – «sammendraget for beslutningstakere» – må godkjennes av representanter for nesten alle verdens land. Landenes representanter har sammen med forskerne gått gjennom sammendraget, linje for linje, i løpet av de siste ukene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFredag skal denne prosessen være i havn slik at rapporten kan få det endelige godkjentstempelet.
Rapporten, som samlet er på flere tusen sider, er andre del av IPCCs nye hovedrapport. Første del fikk mye oppmerksomhet da den ble presentert i august i fjor.
– Alarmklokkene er øredøvende, og bevisene er ugjendrivelige, sa FNs generalsekretær António Guterres, som erklærte «kode rød» for menneskeheten.
Sentrale spørsmål i den nye delrapporten er hvor mange arter som vil dø ut, hvordan matproduksjonen påvirkes og hvor mange mennesker som må finne nye steder å bo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStigende havnivå, ekstreme hetebølger og tørke er faktorer som i praksis kan gjøre det umulig å bo i områder som i dag er befolket. Derfor ventes det økt migrasjon i deler av verden, i takt med at temperaturene og havet stiger.
Et utkast til rapporten om klimakonsekvensene ble lekket til nyhetsbyrået AFP i fjor sommer. Her ble det advart om at selv 1,5 graders global oppvarming er for mye for mange arter.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn slik «moderat» oppvarming ventes å ta knekken på de fleste tropiske korallrev, som er leveområder for en stor del av artene i havet.
Ved 2 graders oppvarming vil over 400 millioner mennesker i urbane områder risikere vannmangel som følge av tørke, ifølge et anslag i utkastet.
Etter publiseringen av IPCCs forrige rapport i august, har Europa og Kina i perioder vært rammet av energimangel.
FN-sjef António Guterres mente rapporten burde bli «dødsstøtet for kull og fossile energikilder før de ødelegger planeten vår». Men i månedene som fulgte, kom det ikke noe dødsstøt. I stedet har flere land tatt grep for å sikre økt tilgang på fossil energi.
Kina har trappet opp sin kullproduksjon, skriver The New York Times. I Storbritannia, som i stor grad har faset ut kull, har en kullgruve i Wales fått tillatelse til å øke produksjonen de neste 20 årene.
Artikkelen fortsetter under annonsenHøye priser på naturgass har gitt store inntekter til den norske staten – samtidig som norske forbrukere har fått større strømregninger, delvis som følge av de høye gassprisene.
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså Ukraina-konflikten har bidratt til den europeiske frykten for energimangel.
Nå som vestlige land har innført nye sanksjoner mot Russland, er det bekymring for at Russland vil svare med å strupe gasseksporten til EU. EU-kommisjonen har derfor vært på intens leting etter alternative leverandører av naturgass.
Norge er den nest største eksportøren av gass til EU, etter Russland. Onsdag ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) takket av EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, som understreket Norges betydning når EU skal frigjøre seg fra russisk gass.
Men selv om mange land tilsynelatende har fått økt appetitt på fossil energi, er ikke forskernes advarsler mot klimautslippene fra fossil energi blitt noe mindre dramatiske.
– Vi mister leveområder for arter, og også for oss selv, sier Hans-Otto Pörtner, som har vært med og ledet arbeidet med IPCCs nye rapport.
