Mexicanske avokadoer – fra supermat til problemfrukt

Nyhøstede avokadoer nær Ziracuaretiro i delstaten Michoacan. USA stanset all avokadoimport fra Mexico 13. februar, etter at en inspektør mottok trusler mens han var på jobb i Mexico. Foto: Fernando Llano / AP / NTB
Nyhøstede avokadoer nær Ziracuaretiro i delstaten Michoacan. USA stanset all avokadoimport fra Mexico 13. februar, etter at en inspektør mottok trusler mens han var på jobb i Mexico. Foto: Fernando Llano / AP / NTB Foto: NTB

Avokadoprodusenter i Mexico utsettes for utpressing og vold. Skog hogges ned ulovlig for å dyrke frukten, og miljøet tar stor skade. Nå trues næringen av konkurranse fra Sør-Amerika, miljøkampanjer og til og med boikott.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I midten av februar stoppet USAs myndigheter all import av avokado fra Mexico etter at en amerikansk inspektør fikk trusler mens han var på jobb i delstaten Michoacan, sørvest i landet.

Den populære frukten, som har blitt hyllet som supermat i Vesten, blir dyrket i vanskelige omgivelser. Avokadoprodusenter blitt utsatt for utpressing av narkokarteller og må betale beskyttelsespenger basert på størrelsen på produksjonsarealet.

Hvis de ikke betaler, får de trusler om at familien skal bli bortført og deretter returnert i biter.

I tillegg blir skog hogget ned for å gjøre plass til nye avlinger, og det blir bygget ulovlige demninger og dammer for å samle opp vann til produksjonen. Alt dette har ført til kampanjer for mer miljøvennlige konkurrenter og til og med boikott.

Likevel vil de færreste aktivistene for en mer bærekraftig avokadodyrking ty til det sistnevnte.

Mangler sertifiseringsordning

– Avokadoen har blitt en stort del av Mexicos økonomi. Å bannlyse dem helt ville ikke vært fordelaktig for lokale bønder som allerede sliter, sier Gareth Elliott, en restaurantsjef fra New Jersey som driver facebooksiden «Blood Avocados».

– Men hvis det hadde vært flere miljøstudier og de ble dyrket på en ansvarlig måte, ville vi kunnet løse problemet sammen, sier han.

Så langt har ikke foreningen for mexicanske avokadoprodusenter og -pakkere tatt noen sterke grep for å løse problemene.

Foreningen har de siste årene kjøpt reklameplass under Super Bowl for mange millioner i et forsøk på å assosiere guacamole med den enorme amerikanske sportsbegivenheten, men har ikke noe seriøst program for å forsikre forbrukere om at avokadoen de kjøper, ikke har noen koblinger til narkobandene.

De har heller ikke kommet med noen plan om å sertifisere at avokadotrær ikke ble plantet på en fjellside som ble ulovlig ryddet for trær og dermed truer den lokale vannforsyningen.

Det er denne typen sertifisering mange aktivister etterlyser.

– Jeg tror det ville hjulpet til med å skape bevissthet rundt saken, sier Elliott.

Miljøproblemer

Men Elliotts motvilje mot boikott kan forsvinne hvis ulovlig hogst og avokadoplanting når kjernen av monarksommerfuglreservatet i Michoacan.

Hittil har produsentene bare tatt små biter rundt buffersonen av barskogen rundt fjelltoppen, hvor sommerfuglen holder til om vinteren før den flyr tilbake til USA og Canada. Fjellene er foreløpig for kalde og for høye for avokadodyrking, men med klimaendringene kan det forandre seg.

– Monarksommerfuglene har ingen alternative steder å overvintre. Jeg tror ikke amerikanere vil si farvel til dem, sier Elliott.

Kokken J.P. McMahon fra Irland, som driver restaurantene Aniar, Cava og Tartare, har jobbet for at folk skal finne alternativer til avokado. Eksempler er guacamoleoppskrifter med grønnkål eller most jordskokk. Men det har vært en kamp. Han har fått sinte meldinger fra produsenter i Mexico som sier de trenger inntektene, og fra kunder og kokker som vil ha avokado på tallerkenen.

Men McMahon holder på sitt.

– Miljøkatastrofen og avskogingen som blir gjennomført for å opprettholde det umettelige behovet for avokadotoast, gjør meg så kvalm at jeg bestemte meg for å slutte å spise dem, skrev McMahon i november.

– Nå, nesten fem år senere, savner jeg å spise dem, men jeg nekter å være del i utnyttelsen av jorda og folket for å tilfredsstille suget.

– Stort potensial

Mexico står i dag for om lag 80 prosent av USAs avokadoimport. Men det finnes alternativer, land uten Mexicos vannmangel, kartellutpressing, sensitive arter og ulovlig hogst, som kan tenke seg å ta over avokadotronen. Peru, Colombia og Chile har alle sine problemer, men utpressingen av bønder er ikke et av dem.

– Colombianske eksportører ser stort potensial i det amerikanske markedet, sier Juliana Villegas.

Hun er visepresident for eksport i handelsorganisasjonen ProColombia, som promoterer utradisjonelle colombianske eksportvarer. Hun mener det er enorme muligheter og fordeler for avokadoproduksjon i Colombia

– Vi er i en privilegert posisjon med tanke på våre enorme jordbruksområder. Akkurat nå har vi millioner av dekar tilgjengelig uten å måtte hogge skog. Jeg tror det er fordel vi må ta fordel av, sier Villegas.