Nestlés vil bli kvitt bismaken i sjokoladen – risikerer å koste mer enn det smaker

Nordmenn stapper i seg 14–15 kilo kakao- og sjokoladeprodukter hver per år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Nordmenn stapper i seg 14–15 kilo kakao- og sjokoladeprodukter hver per år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nylig presenterte kaffe- og kakaogiganten Nestlé sin nye plan for å få bukt med bismaken i sjokoladen – omfattende barnearbeid. Norsk barnearbeid-ekspert tror prosjektet kan ende opp med å koste mer enn det smaker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Toppsjef i Nestlé, Mark Schneider, innrømmet under et webinar i slutten av januar, som ABC Nyheter deltok på, at det hadde vært mye prøving og feiling når det kom til selskapets kamp for å få bukt med barnearbeid i kakao-produksjonskjeden. Nå lover den sveitsiske giganten at de har lært av tidligere feilslåtte satsinger. Denne gangen satser selskapet stort i ett av landene der problemet er verst, Elfenbenskysten.

Mark Schneider er administrerende direktør i Nestlé. Etter 20 år med prøving og feiling, mener han at selskapet nå er på rett spor for å få bukt med barnearbeid i kakaobransjen. Foto: Fabrice Coffrini / AFP
Mark Schneider er administrerende direktør i Nestlé. Etter 20 år med prøving og feiling, mener han at selskapet nå er på rett spor for å få bukt med barnearbeid i kakaobransjen. Foto: Fabrice Coffrini / AFP

– Vi fokuserer på rotårsakene til problemene, og det er grunninntekten til bøndene, fortalte Schneider.

Satser stort i hjertet av utfordringene

Selskapet lover å spytte inn 1,3 milliarder sveitsiske franc, tilsvarende 12,5 milliarder norske kroner i det nye prosjektet der penge-incentiv vil bli gitt direkte til 10.000 bønder i Elfenbenskysten i 2022. Selskapet rapporterer om gode resultatet i pilotprosjektet på 1000 familier, som de startet med i 2020.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Planen er at også bønder i Ghana skal innlemmes i prosjektet fra 2024. Myndighetene i de to vestafrikanske landene er også involvert i prosjektet. Elfenbenskysten og Ghana står sammen for 60 prosent av verdens kakaoproduksjon.

Det er fortsatt over 1,56 millioner barn som utnyttes til barnearbeid i de to landene, ifølge kakaoprodusentenes egen interesseorganisasjon mot barnearbeid, International Cocoa Initiative (ICI). Av disse står 1,48 millioner barn i det som omtales som alvorlig barnearbeid, der barna er under tvangslignende forhold og/eller må ta tunge løft og er utsatt for skarpe og potensielt farlige verktøy. Kakaoplantene kuttes som oftest ned med macheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nestlé mener de siden 2012 har hjulpet 149.433 bort fra barnearbeid i sine kakao-produksjonskjeder. Selskapet har ikke tall på hvor mange barn som i dag jobber i deres produksjonskjeder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Urettferdig verstingstempel

Pengene selskapet nå lokker med, skal gis som et tredelt incentiv slik at bøndene lar barna gå på skole i stedet for å jobbe på plantasjene, sikre en bærekraftig og mer effektiv bruk av plantasjen, samt sikre at kakaoens vei fra kakaotrærne i Vest-Afrika kan følges hele veien til sjokoladen eller kakaoen forbrukerne kjøper i butikken.

Anne Kielland er Fafo-forsker og blant landets ledende eksperter på barnearbeid-problematikken. Foto: Fafo
Anne Kielland er Fafo-forsker og blant landets ledende eksperter på barnearbeid-problematikken. Foto: Fafo

– Inntrykket mitt er at industrien forsøker å gjøre alt riktig. De hører på alle med fagkompetanse og har virkelig brukt mye ressurser på dette. Og det er litt urettferdig at akkurat kakao har fått et versting-stempel fordi det tilfeldigvis er akkurat det produktet våre barn spiser – problemet med barnearbeid er jo endemisk, sier Fafo-forsker Anne Kielland til ABC Nyheter med sin umiddelbare reaksjon på nysatsingen.

Nestlé sliter med problematikken også i kaffe- og palmeoljeproduksjon. Likevel kunne selskapet levere milliardoverskudd til sine aksjonærer, den største av dem; det norske oljefondet. Nesten 80 milliarder norske pensjonskroner er investert i selskapet ifølge NBIM.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Supervanskelig»

Selv om hun i utgangspunktet ikke er negativ til dette konkrete initiativet fra kakaogiganten, så frykter Kielland at de kan ha tatt vann over hodet når de lover å monitorere kakaobønnene fra plante til sjokolade. Hun sier denne prosessen er «supervanskelig».

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hadde det vært snakk om store plantasjer ville det vært så utrolig mye lettere å inspisere. Halvannen million smågårder i grisgrendte strøk med store avstander fra gård til gård er ikke lett å monitorere. Noen steder kan man knapt kjøre fram til familiens hus med bil, og så er det kanskje 8-10 kilometer til fots for å komme fram til den jordlappen kakaoen er plantet på.

Fortsatt ingen sluttdato

Kakaofrukten skjuler de lukrative kakaobønnene Vesten sikler etter til sjokoladebruk. Men bak den søte smaken er det en velldokumentert bismak av farlig barnearbeid. Foto: Luc Gnago / Reuters
Kakaofrukten skjuler de lukrative kakaobønnene Vesten sikler etter til sjokoladebruk. Men bak den søte smaken er det en velldokumentert bismak av farlig barnearbeid. Foto: Luc Gnago / Reuters

Nestlé vil fortsatt ikke sette en sluttdato for når selskapet skal være fritt for barnearbeid i produksjonskjeden, noe de heller ikke ville gjøre i fjor sommer på spørsmål fra ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Med tanke på omfanget og kompleksiteten til problemet, kan vi ikke sette en tidslinje på når barnearbeid vil være borte fra vår produksjonskjede. Med våre initiativ som skjerper fokuset på disse rotårsakene til barnearbeid og som har potensiale til å føre til virkelig positiv endring, tror vi at våre handlinger, sammen med andre tiltak, vil bidra til å eliminere barnearbeid, sier Axel Heiberg-Andersen, kommunikasjonssjef i Nestlé Norge til ABC Nyheter.

– Vi tror at dette vil være et reelt tidsskille for å øke bøndenes inntekt og redusere risikoen for barnearbeid, utdyper han.

Tjener i snitt åtte kroner dagen

Dersom de ivorianske bøndene fullfører alle punktene i programmet vil de kunne tjene opp mot 500 sveitserfranc ekstra i året de to første årene og deretter halvparten årlig frem til 2030. 500 sveitiske franc tilsvarer omtrent 4800 norske kroner i året, 400 kroner i måneden, eller 13 kroner ekstra om dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Heiberg-Andersen forteller at mens den gjennomsnittlige kakao-bonden tjener 19.000 kroner i året og produserer 300 kilo per hektar, så tjener bøndene i Nestlés Cocoa Plan 29.000 kroner i året og produserer dobbelt så mye kakao som gjennomsnittet.

– Dette er i tillegg et inkluderende program da penge-incentivene ikke er relatert til mengden kakao bøndene får solgt. Dermed vil småbruk-bøndene tjene mer relativt sett, presiserer han.

Kakaobønder i San Pedro i Elfenbenskysten kutter opp kakaofrukten med macheter for å komme til de dyrebare kakaobønnene. Foto: Luc Gnago / Reuters
Kakaobønder i San Pedro i Elfenbenskysten kutter opp kakaofrukten med macheter for å komme til de dyrebare kakaobønnene. Foto: Luc Gnago / Reuters

– Fremstår urettferdig

Fafo-forsker Kielland er blant landets fremste eksperter på barnearbeid og har jobbet spesielt med problematikken i Vest-Afrika. Hun ser noen umiddelbare utfordringer med Nestlés nyeste direkte støtte til bøndene i Elfenbenskysten.

– Sist jeg sjekket data var det mer barnearbeid på ikke-kakaogårdene i de samme områdene i Elfenbenskysten. Da fremstår det urettferdig lokalt om man lager et skoleprosjekt som er målrettet bare mot de gårdene der det dyrkes kakao, og da muligens har mindre barnearbeid enn gårdene omkring, og at bare disse gårdene skal få ekstra penger til både produksjon og skolegang, påpeker hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Programmer for å bedre vår samvittighet

Barnearbeidet i kakaobransjen er godt kjent, men langt fra eneste bransje med problemer knyttet til utnyttelse av barn. Kielland jobbet 10 år i Verdensbanken med blant annet disse utfordringene og presiserer hvor vanskelig det er å få bukt med barnearbeidet, særlig når man gang på gang begynner med feil utgangspunkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er noe med programmer som først og fremst er designet for å bedre vestlige forbrukeres samvittighet. Det oppleves ikke som rettferdig lokalt, det gir ingen mening der om for eksempel kun bøndene som dyrker akkurat kakao skal få hjelp til å sende barna på skole, slår hun fast før hun utdyper:

– Min vurdering er at dette fort kan bli noe vi gjør for oss selv, for at vi ikke skal ha dårlig samvittighet for å spise sjokolade, og ikke for å faktisk bedre forholdene for barna i disse områdene, sier hun og trekker frem spesielt kvaliteten på skolegangen som viktig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Skal det satses på skoler, må de være av god kvalitet. Å putte barna på en skole der de ikke lærer noe, primært for å holde dem unna landbruk, er demoraliserende for både barn og foreldre. Jeg har vært en del på skoler i de områdene og ser ofte barn som ser fjerne ut mens en lærer står og roper noe som er mer eller mindre pensumrelatert til dem.

– Mange kan ikke lese og skrive etter endt grunnskole.

– Det skaper det en av PhD-studentene våre kaller «l’aversion scolaire» – en skoleaversjon i lokalbefolkningen. Og alle vet hva slags terrorbevegelser som nærer seg på en slik holdningsutvikling i den regionen.

Barn deltar i skolegang under åpen himmel i kakao-landsbyen Djigbadji i Elfenbenskysten. Fafo-forsker Anne Kielland anbefaler kakaogiganter som Nestlé at dersom de bruker litt penger på å kvalitetssikre skolene, så vil barna komme dit av seg selv i stedet for å jobbe på plantasjene. Foto: Luc Gnago / Reuters
Barn deltar i skolegang under åpen himmel i kakao-landsbyen Djigbadji i Elfenbenskysten. Fafo-forsker Anne Kielland anbefaler kakaogiganter som Nestlé at dersom de bruker litt penger på å kvalitetssikre skolene, så vil barna komme dit av seg selv i stedet for å jobbe på plantasjene. Foto: Luc Gnago / Reuters

Hjelp med bismak - foreslår billig løsning

I tillegg gir det en viss bismak:

– Det er noe ubehagelig med å sende inspektører inn i fattigfolks små familieforetak, på vegne av oss rike vestlige forbrukere - det er ikke det samme som å inspisere rike plantasjeeiere i andre sektorer. Og ser man på avstandene og antallet gårder vi her snakker om, så sier det seg selv at grundig inspeksjon ville blitt forferdelig dyrt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er overbevist om at kakaoprodusentene kunne løst problemene langt enklere og billigere:

– Hver dollar brukt på monitorering har en alternativ bruk; den kunne vært investert i kvaliteten til en lokal skole. Du får mye skole for prisen av å overvåke halvannen million smågårder. Er skolen god, så har jeg tro på at mange velger å sende ungene dit, helt uavhengig av andre insentiver, avslutter hun.

Heiberg-Andersen i Nestlé opplyser til ABC Nyheter at det er Fair Labour Association som vil stå for monitoreringen av gårdene og at barna går på skole i stedet for å jobbe på plantasjene.