Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Belgiske forskere som har gått nøye gjennom erfaringene leger noterte seg under russerinfluensaenfor 130 år siden, mener at dette ligner mer på Sars-CoV-2 (dagens coronavirus) enn på en influensa.
Under pandemien 1889-1891 ble toppen av sykdom og død nådd etter to år.
Pandemien spredte seg i tre ulike bølger før den ebbet ut.
Forskerne mener at erfaringene fra denne pandemien kan gi oss mer kunnskap om den nåværende coronapandemien.
Tap av lukt og smak, pusteproblemer og mye som minner om de long covid-symptomene vi nå ser.
Dette er noe av det forskerne finner i legers notater om syke personer rammet av russerinfluensaen – eller russisk snue som den også ble hetende i Norge.
Symptomene minner mye om sykdommen covid-19 som vi nå får av Sars-CoV-2 viruset.
Det er mindre ved russerinfluensaen som minner om influensa, mener forskerne Harald Brüssow og Lutz Brüssow ved Leuven-universitetet i Belgia.
Akkurat som under dagens coronapandemi, var det den eldre delen av befolkningen som ble hardest rammet av pandemien rundt 1890. Barn ble lite syke.
Beretninger handler også om kjæledyr som ble syke. Smitten gikk i tillegg mellom hester og mennesker.
På 1800-tallet kjente man ikke til virus. Dermed var det lett å slutte at sykdommen måtte være en influensa. Slik har vi fortsatt å tenke på den siden.
Det som ble hetende spanskesyken i 1918 og 1919 og som krevde enda flere menneskeliv enn russerinfluensaen, er vi nå helt sikre på at var en influensa. Blant annet takket være funn av viruset hos døde personer begravd i permafrosten på Svalbard.
Men russerinfluensaen kan ha vært noe annet.
Både influensaviruset og coronaviruset kan skape zoonoser, det vil si at virusene smitter mellom dyr og mennesker.
Russisk snue
Byen St. Petersburg i Russland var det første stedet i Europa der det ble rapportert tilfeller i oktober 1889. Men sykdommen hadde kommet dit fra Sentral-Asia, der den startet om sommeren. Fra Russland spredte sykdommen seg til resten av Europa og snart var den verdensomspennende.
Den klassiske smitteveien for influensaviruset går fra vadefugler til gris og videre til mennesker.
Coronaviruset trives hos flere dyrearter enn influensaviruset, blant annet har forskere funnet det hos katter, hamstere og mink. Det krysser lettere artsbarrierer.
Beretninger om at russerinfluensaen smittet hunder, katter og hester for 130 år siden peker derfor i retning av at dette var en type coronavirus, mener de belgiske forskerne.
Forskerne mener at kunnskap om hvordan tidligere pandemier utviklet seg, kan vise seg nyttig for oss i dag.
En mulig hypotese er at de coronavirusene som i dag forårsaker det vi kjenner som noen nokså ufarlige forkjølelser hver vinter, var svært farlig for folk 130 år tilbake da ingen hadde immunitet mot nettopp dette viruset.
En eller flere av dagens lette forkjølelser kan altså være de spede restene etter en coronapandemi rundt 1890.
Stemmer denne hypotesen, så vil kanskje dagens Sars-CoV-2 gå samme vei.
Kanskje er omikron bare begynnelsen på nedturen for viruset.
Referanse: Harald Brüssow og Lutz Brüssow: «Clinical evidence that the pandemic from 1889 to 1891 commonly called the Russian flu might have been an earlier coronavirus pandemic», Microbial Biotechnology, 2021.
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
