Arbeidslivsreform vedtatt i Spania etter angivelig feilstemme

Med én stemmes flertall har regjeringen til Spanias statsminister Pedro Sánchez fått godkjent sin omfattende arbeidslivsreform. Ifølge opposisjonen stemte en av deres folkevalgte feil. Godkjennelsen betyr grønt lys for utbetaling av enorme midler i koronastøtte fra EU. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB
Med én stemmes flertall har regjeringen til Spanias statsminister Pedro Sánchez fått godkjent sin omfattende arbeidslivsreform. Ifølge opposisjonen stemte en av deres folkevalgte feil. Godkjennelsen betyr grønt lys for utbetaling av enorme midler i koronastøtte fra EU. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB Foto: NTB

Med én stemmes flertall har den spanske regjeringen fått godkjent sin omfattende arbeidslivsreform. Ifølge opposisjonen stemte en av deres folkevalgte feil.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter avstemningen sa konservative Partido Popular (PP), det største opposisjonspartiet, at en av deres representanter hadde stemt for reformen på grunn av en «datafeil», og at forespørselen om å få resultatet omgjort etter å ha klaget ikke ble innvilget.

Regjeringen kontrollerer 155 av de 350 setene i nasjonalforsamlingen, og trengte støtte fra ni partier for å få godkjent reformen. Den trådte i kraft allerede 1. januar, men trengte nasjonalforsamlingens godkjennelse for å ikke bli skrotet.

Regjeringen forhandlet fram reformen med fagforeningene og arbeidstakersiden, som begge støtter den.

EU-midler

Reformen har vært en fanesak for den venstreorienterte koalisjonsregjeringen til statsminister Pedro Sánchez' PSOE og venstrealliansen Unidas Podemos, og åpner for at Spania kan hente inn pandemistøtte fra EU.

Brussel krevde en reform av arbeidslivslovverket i Spania for å gi tilgang til 140 milliarder euro, 1.395 milliarder kroner, i krisemidler gjennom EUs pandemiordning.

Den reverserer flere av ordningene en tidligere, konservativ regjering innførte på høyden av gjeldskrisen i 2012.

Blant annet gjorde den lovgivningen det enklere for arbeidsgivere å kvitte seg med arbeidstakere og kutte lønn. Støttespillerne mente at den gjorde arbeidsmarkedet mer konkurransedyktig og at den skapte flere jobber.

Mindre midlertidighet

Blant de nye reglene er at de fleste midlertidige kontrakter begrenses til maksimalt tre måneder, mens forhandlinger med fagforeningene igjen blir hovedmåten å forhandle om lønn og arbeidsvilkår.

Korte og midlertidige arbeidskontrakter får mye av skylda for det usikre jobbmarkedet i Spania, særlig blant unge mennesker, en gruppe med høy arbeidsledighet. I november var ledighetsraten blant spanjoler under 25 på 29,2 prosent.

For landet som helhet var den 14,1 prosent, nesten dobbelt så høyt som snittet for de 19 landene i eurosonen på 7,2 prosent.