Personer med «long covid» kan ha skjulte lungeskader

Forskerne har tatt i bruk en ny type skanningsmetode hvor de bruker xenonegass. Funnene deres viser at personer med såkalt «long covid» kan ha skjulte lungeskader som ikke vises ved bruk av vanlige skannemetoder.
Forskerne har tatt i bruk en ny type skanningsmetode hvor de bruker xenonegass. Funnene deres viser at personer med såkalt «long covid» kan ha skjulte lungeskader som ikke vises ved bruk av vanlige skannemetoder. Foto: University of Oxford Department of Oncology
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kommer frem i en ny britisk studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge en liten studie fra Storbritannia er det oppdaget skjulte lungeskader på noen av personene som har «long covid».

«Long covid» referer til en rekke symptomer som fortsetter i mange uker etter en coronainfeksjon, og som ikke kan forklares av en annen årsak enn at det må ha sammenheng med viruset.

Det skriver BBC.

Ny skanningsmetode

Studiens hovedfokus var 11 personer som ikke trengte sykehusbehandling da først ble smittet, men som i ettertid har opplevd pustevansker.

I studien har forskerne tatt i bruk en ny skanningsmetode som bruker xenongass for å fange opp lungeskader som ikke har blitt oppdaget ved vanlige skanningsmetoder.

Dette gjøres ved at personene inhalerer xenonegass mens det blir utført en MR-undersøkelse av lungene deres.

Gassen oppfører seg veldig likt som oksygen, men kan spores visuelt under en MR-undersøkelse. Dermed var kan forskerne «se» hvor godt den beveger seg fra lungene og inn i blodstrømmen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskjellige funn hos friske og personer med «long covid»

For å kontrollere funnene sine sammenlignet de skanninger gjort med xenongass og andre lungefunksjonstester i tre ulike grupper:

  • 11 personer med «long covid» og pustevansker som ikke ble innlagt på sykehus da de først ble smittet.
  • 12 personer som ble innlagt på sykehus med coronainfeksjon.
  • 13 friske personer.

Undersøkelsene viste at gassoverføringen fra lungene og inn i blodstrømmen var mindre effektiv blant flertallet av personene med «long covid», enn hos friske personer.

De fant også samme tendens hos personer som hadde vært innlagt på sykehus da de først ble smittet.

– Dette er viktig forskning

Emily Fraser, en av de ledende forskerne i studien og lungespesialist, sier det har vært frustrerende å ikke kunne gi pasientene sine et svar på hvorfor de var andpustne. Ofte viste nemlig både røntgen og CT-skanningen ingen skader.

– Dette er viktig forskning, og jeg håper virkelig dette vil kaste mer lys over problemet, sier Fraser til BBC.

Studien er en såkalt preprint, og har dermed ikke gjennomgått den formelle prosessen og blitt fagfellevurdert ennå.