Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Tildelingen av vinter-OL til Kina, som starter 4. februar, har ført til massiv, internasjonal kritikk av en rekke forhold i landet, som manglende menneskerettigheter og overgrepene mot folkeslaget uigurene.
Henning Kristoffersen, spesialrådgiver hos The Governance Group, antropolog og Kina-ekspert ved Universitetet i Oslo, sier til NTB at mange kinesere får med seg kritikken, men at kritikken nok heller fører til at mange slutter opp om myndighetene.
– Det er en sterk nasjonalisme i Kina. Når myndighetene blir kritisert utenfra, øker som regel støtten innad i Kina, understreker han.
Han mener at det er spesielt fire grunner til at Kina har påtatt seg å arrangere vinter-OL:
Det gir Kina en økonomisk mulighet til å få forbruket opp i egen befolkning.
Vintersport har et stort potensial for nye skianlegg og oppblomstring av utstyrsindustrien. Det gir myndighetene en mulighet til å bygge opp Kina som en vintersportsdestinasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEt annet forhold er helseaspektet. Myndighetene har som mål om at flere kinesere skal drive med vintersport – ut fra større fokus på helse når befolkningen er ferd med å bli mer velstående.
Det fjerde er selvsagt brød og sirkus, men Kristoffersen mener de positive effektene her ofte overdrives.
– Internasjonalt har OL ført til økt kritikk utenfra, og selv om Kina har et autoritært styre så har myndighetene likevel betydelig støtte i befolkningen og trenger ikke OL for egen legitimitet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOgså den svenske Kina-eksperten og tidligere Beijing-ambassadør Börje Ljunggren beskriver vinter-OL som et nasjonalistisk prosjekt.
– Det er viktig med suksess. Hvis OL skulle bli et stort tilbakeslag for Kina, ville det kunne ramme president Xi Jinping, så det er klart at de gjør alt for å lykkes, sier han til det svenske nyhetsbyrået TT.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig poengterer han at Kina i større grad enn tidligere gjerne vil skape et positivt bilde i utlandet.
– De er veldig bevisst på dette. Landet er ikke lenger innadvendt, i dag er Kina svært utadvendt, mer selvsikkert, men også mer følsomt for kritikk, sier han.
Den svenske kina-ekspert Oscar Almén ved Totallförsvarets forskningsinstitutt (FOI) mener at man nå under pandemien kanskje må omdefinere definisjonen av suksess.
– I en tid med økende smittespredning vil suksessen måles ikke minst ut fra om lekene i det hele tatt kan gjennomføres. Da Kina fikk OL, tror jeg myndighetene hadde et veldig stort håp om at det skulle bli en ren propagandaseier der de kunne vise verden at Kina er moderne og vellykket, sier Almén til TT.
– Nå handler det mer om å unngå at det blir stor smittespredning under lekene og at Kina kan vise at landet har en god koronahåndtering. Og denne propagandaen er i stor grad rettet mot folket i Kina, hvor Xi Jinping ønsker å opprettholde sin legitimitet og støtte blant kineserne.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Alle politiske ledere trenger støtte, enten det er i et demokrati eller i en autoritær stat. Selv i en autoritær stat vil man ikke at folk skal vende seg mot deg og protestere, det er lettere å styre et land hvis du har støtte. Hvis folk snudde seg mot Xi Jinping, ville han få problemer innad i kommunistpartiet, sier Almén.
Til høsten er det partikongress, der det vil være viktig for president Xi å vise at OL ble vellykket. OL er et utvilsomt et viktig prestisjeprosjekt for ham.
Almén tror Kina også vil prøve å bruke OL som en mulighet til å prøve å vise et vennlig bilde av Kina.
– De har vel et ønske om at nasjonene skal forenes på tvers av landegrensene og gi et positive budskap gjennom «sportsvasking» av problemene som finnes i landet. De ønsker også å vise fram et Kina som et svært moderne land samtidig som de beholder mye av sin gamle sivilisasjon, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Sportsvasking» brukes om autoritære regimer som bruker sportsbegivenheter for å manipulere oppfatningen av landet, ikke minst ved å forsøke å fjerne oppmerksomheten fra medieoppslag om mangelfulle menneskerettigheter.
OL i Beijing er gjenstand for en diplomatisk boikott fra flere land, deriblant USA.
Kina anklages for folkemord på uigurer og andre grove brudd på menneskerettighetene. Kontroversen rundt tennisstjernen Peng Shuai i fjor høst førte til enda mer kritikk. Peng forsvant etter å ha anklaget Kinas tidligere visestatsminister Zhang Gaoli for seksuelle overgrep i november. 19 dager senere var hun tilbake og sa at hun hadde det bra. Men det er sådd sterk tvil om hun kan uttrykke seg fritt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er klart at regimet ikke kunne kontrollere de internasjonale konsekvensene av behandlingen av tennisstjernen Peng Shuai, sier Ljunggren.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen kineserne flest synes det er urettferdig at omverdenen blander sport og politikk.
Situasjonen er helt annerledes i dag enn da Kina arrangerte sommer- OL i 2008.
Ljunggren understreker at Kina har blitt en mye større makt, og at landet hevder sine interesser med større kraft.
– I 2008 eksisterte det stadig en idé om at forholdet mellom Kina og den vestlige verden skulle bedres og at partene skulle nærmer seg hverandre, sier Ljunggren. Han mener at situasjonen i dag preges av større avstand, større uenighet og økte konflikter.
Koronapandemien har også komplisert situasjonen. Kina snakker om nulltoleranse for koronaviruset og skryter av at strenge restriksjoner har ført til lave dødstall. Likevel er det nylig meldt om flere nye koronautbrudd. Statistikken fra landet er dessuten vanskelig å forholde seg til fordi omverdenen ikke kan være sikker på at den er riktig.
Artikkelen fortsetter under annonsenOL vil bli arrangert i en slags covid-sikker «boble», med færre journalister enn vanlig på stedet og mindre kontakt mellom journalister og utøvere. Kina har også strenge restriksjoner på pressefrihet, og journalister vil ikke kunne jobbe fritt.
Den internasjonale olympiske komité (IOC) har fått skarp kritikk fra organisasjoner, aktivister og politikere for beslutningen om å arrangere OL i Kina.
Idrettsutøvere er blitt bedt om å legge igjen mobiltelefoner og datamaskiner hjemme for å unngå overvåking, og menneskerettighetsorganisasjoner har oppfordret idrettsutøvere til å avstå fra å kritisere landet under lekene, for i stedet å kunne snakke fritt etterpå.
Den massive kritikken kan føre til at IOC velger annerledes i fremtiden.
– Jeg tror det i framtiden blir større krav til at det er demokratier og åpne land som skal få avvikle OL, sier Börje Ljunggren.
