Røyk stiger fra pipene på et av kraftverkene svenske Vattenfall eier i Berlin i Tyskland. Foto: Michael Sohn / AP/NTB
Greenpeace ville kjøpe kullgruver og retten til å bore etter olje: – Ren galskap
Hvorfor skulle en miljøorganisasjon ønske å investere i kullgruver og borerettigheter? Det finnes én årsak.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det svenske statlige strøm- og energiselskapet Vattenfall eier en rekke kraftverk og gruver i flere land. Grunnet det grønne skiftet bestemte de seg i 2014 for å bevege seg vekk i fra den særdeles forurensende kullgruvevirksomheten de til da hadde tatt del i i Tyskland. Da selskapet la gruvene ut for salg, dukket en uventet kjøper opp på dørstokken.
«Fortjenesten er for liten, og arrene gruvene etterlater seg i landskapet er brutale og forvandler området til et dystopisk dødt landskap», står det i BBCs sak om lignittgruvene i Tyskland. Lignitt, også kjent som brunkull, er en sedimentær bergart bestående av kull, hydrogen, oksygen og nitrogen.
Fikk en fiks idé
Det var i 2014 at Vattenfalls virksomhet i Tyskland først skapte kontrovers i Sverige. Kort tid etter gikk de ut med kunngjøringen at de planla å trekke seg ut av brunkull-industrien, og ba om anbud fra selskaper som ønsket å ta over produksjonen. Da fikk miljøorganisasjonen Greenpeace en idé.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet var Martina Krueger, daværende fungerende direktør for Greenpeace i Norden, som først begynte å pønske. Men hvorfor skulle en miljøorganisasjon ha interesse av å investere i kullgruver og oljeboring?
Kolleger foreslo at de bare skulle legge inn anbud som et pr-stunt, men Krueger mente at tiden var inne for å ta det et steg lengre.
«Nei, vi trenger ikke nok et stunt. Dersom vi skal gjøre dette, så gjør vi det skikkelig», gjenforteller Krueger fra samtalene som foregikk i organisasjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Alle falt sakte men sikkert pladask for idéen, som i bunn og grunn er ren galskap, forteller Krueger til BBC.
Bildet tatt i 2009 viser en av brunkullgruvene som på den tid tilhørte Vattenfall. Gruven ligger i den tyske byen Spremberg. Foto: Tobias Schwarz / SCI TECH ENVIRONMENT/Reuters/NTB
Sabotasje fra innsiden
Greenpeace sitt mål var naturligvis ikke å fortsette arbeidet, men å kjøpe seg inn i industrien slik at de kan stenge den ned en gang for alle, en gruve om gangen. Slik skulle de få bukt med miljøverstingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenSiden har lobbyister, økonomer og eksperter stilt seg bak aktivistene, og sier seg enig i at nøkkelen til å få slutt på kullvirksomhet, ligger i å kjøpe både gruve- og borerettigheter for så å gjøre ingen verdens ting med det. Det kan også vise seg å være en billigere løsning enn å forsøke og motarbeide virksomheten mens den fremdeles pågår.
En norsk idé
Men ideen er ikke helt fersk. Første gangen noen foreslo kjøp av fossilt brensel til fordel for klima var i Oslo i 1993. Det var samfunnsøkonomen Bård Harstad ved Universitetet i Oslo som fikk en fiks idé.
Han forklarer det slik: Se for deg at alle i et lite samfunn valgte å gå over til elbil, bortsett fra noen få stykker. Da ville prisen på biler drevet på fossilt brensel plutselig stupe i takt med forespørselen, og de allerede eksisterende miljøfiendtlige bilene vil plutselig bli svært billige. Dermed vil de som ikke har valgt å kaste seg med i klimakampen tjene på all innsatsen gjort av alle andre, uten å måtte delta selv. Men dersom de gamle fossildrevne bilene aldri havner på markedet igjen, så vil det til slutt ikke finnes noe marked for dem.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dette kan også skje på et internasjonalt plan. Dersom samtlige land, bortsett fra noen få, inngår avtaler om å gå vekk fra kulldrift og fossilt brensel, så vil de få landene som fremdeles har driften gående plutselig tjene stort, siden konkurransen nærmest forsvinner. De vil da kunne kjøpe opp de billige gruvene og gå i gang med lavkostnadsproduksjon. Men dersom disse gruvene aldri havner på markedet, men heller blir kjøpt opp og tatt ut av drift, så vil industrien rett og slett dø ut.
– Slik vil man unngå at tidligere lavkostnadsgruver blir gjenåpnet, nettopp fordi disse gruvene allerede er kjøpt opp og stengt, forklarer Harstad, som tok for seg nettopp dette i en studie i 2019. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Magazine.
Oppfordrer land til å gå sammen
Harstad mente derimot at et slik tiltak best vil fungere dersom flere land går sammen om det, men Greenpeace sin idé er et steg i samme retning. Siden har flere analytikere og økonomer gått ut og oppfordret andre til å gjøre det samme, og foreslått dette som et mulig sjakktrekk for klimainteresserte milliardærer.
Greenpeace fikk omsider avslag på budet sitt og ble dermed kastet ut av kappløpet, hvor Krueger mistenker at svenske Vattenfall trolig aldri tok forslaget deres på alvor. Salget gikk til tsjekkiske EPH, og Vattenfall har på sin side ikke svart på BBCs forespørsel om hvorfor Greenpeace fikk avslag.
