Støttespillere til Assad-regimet stilles for retten i Europa

Serda Alshehabi demonstrerte utenfor rettslokalet i Koblenz i februar i fjor, da rettssaken mot Anwar Raslan, en tidligere syrisk etterretningsagenten som er anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, startet. Torsdag denne uken skal domstolen ta stilling i saken mot Raslan. Foto: AP / NTB
Serda Alshehabi demonstrerte utenfor rettslokalet i Koblenz i februar i fjor, da rettssaken mot Anwar Raslan, en tidligere syrisk etterretningsagenten som er anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, startet. Torsdag denne uken skal domstolen ta stilling i saken mot Raslan. Foto: AP / NTB Foto: NTB

Europeiske domstoler fører et økende antall rettssaker mot folk fra Syrias president Bashar al-Assads regime. Tortur og krigsforbrytelser er noen av anklagene.

Tyskland ligger i tet i dette arbeidet med å rettsforfølge personer anklaget for grove forbrytelser begått under Assads regime. Torsdag skal en domstol i den tyske byen Koblenz ta stilling til saken mot den tidligere syriske etterretningsagenten Anwar Raslan.

Raslan, som bor i Tyskland etter å ha hoppet av og søkt asyl i landet i 2014, er anklaget for forbrytelser mot menneskeheten.

Domstolen i Koblenz dømte i fjor en annen tidligere etterretningsagent, Eyad al-Gharib, til fire og et halvt års fengsel. Al-Gharib forlot Syria i 2013 og kom til Tyskland i 2018.

Universell jurisdiksjon

Dette var den første saken mot en person fra det syriske regimet anklaget for forbrytelser mot menneskeheten begått under den syriske borgerkrigen. I sine forklaringer til politiet vitnet al-Gharib mot Raslan, og trakk ham inn i over ti hendelser der fanger ble drept.

Det er prinsippet om universell jurisdiksjon som gjør disse sakene mulig. Det er et folkerettslig prinsipp om at personer som har begått svært alvorlige forbrytelser, deriblant krigsforbrytelser og folkemord, kan rettsforfølges uavhengig av stedet der ugjerningene ble begått.

I flere land gjøres det også forsøk på rettsforfølge personer som ikke befinner seg i det aktuelle landet, også dette med henvisning til reglene om universell jurisdiksjon.

Mange saker i Tyskland

Rettssakene i Tyskland kommer som et resultat av at syrere i landet har fortalt om bruk av utstrakt tortur i syriske fengsler. Prosessen har pågått i flere år, og det er snakk om flere saker:

I mars 2017 ba sju syriske torturofre og en menneskerettighetsgruppe om at tjenestemenn i den syriske hemmelige tjenesten skulle straffeforfølges.

Senere samme år ble nærmere 27.000 bilder tatt av en tidligere syrisk militærfotograf, kjent som Caesar, overlevert tyske domstoler. Bildene dokumenterte tortur og død i regimets fengsler, opplyser Det europeiske senteret for menneskerettigheter, ECCHR.

I november 2017 fulgte 13 syrere opp med nye anklager om tortur i syriske fengsler.

Sju andre syriske menn og kvinner, som hevdet å ha blitt utsatt for eller ha vært vitne til voldtekt og seksuelle overgrep i Assads interneringssentre, henvendte seg i 2020 også til tysk påtalemyndighet, ifølge ECCH.

Syrerne har pekt ut ni høytstående embetsmenn fra Assad-regjeringen og luftvåpenets etterretningstjeneste, deriblant etterretningsoffiseren Jamil Hassan.

En syrisk lege er dessuten anklaget for tortur, drap og forbrytelser mot menneskeheten. Rettssaken mot legen starter i Frankfurt 19. januar.

Saker i Frankrike

Det pågår også en rekke lignende saker i Frankrike: I september 2015 åpnet påtalemyndigheten i Paris en foreløpig etterforskning mot Assads regime for forbrytelser mot menneskeheten på grunn av anklager om bortføring og tortur.

I juli samme år ba en familie om at dødsfallet til en syrisk lege skulle etterforskes. Han skal ha blitt utsatt for tortur og drept i et av Assads fengsler.

En annen fransk domstol åpnet en etterforskning i 2016 etter at Mazen Dabbagh og hans sønn Patrick hadde forsvunnet i Syria. De var fransk-syriske statsborgere som var blitt arrestert i Syria i 2013.

Fransk påtalemyndighet utstedte i 2018 sin første internasjonale arrestordre på tre høyt rangerte syriske offiserer, som er anklaget for forbrytelser mot menneskeheten.

Arrestordren gjaldt sjefen for Syrias nasjonale sikkerhetsbyrå, Ali Mamluk, sjefen for det syriske flyvåpenets etterretningstjeneste Jamil Hassan, og Abdel Salam Mahmoud, som hadde en ledende stilling i flyvåpenets etterretningsavdeling ved flyplassen Mezzeh i Damaskus.

I april 2021 fikk tre frivillige organisasjoner startet etterforskning av de kjemiske angrepene med saringass i 2013 som man mente den syriske regjeringen sto bak.

Etterforskning av denne saken er også innledet i Tyskland.

I desember 2021 ble en fransk-syrisk mann fengslet, mistenkt for å ha skaffet den syriske hæren materiale som kan brukes til å framstille kjemiske våpen.

Andre land

Også i andre land i Europa er lignende saker åpnet. I 2017 var Sverige det første landet som dømte en tidligere soldat for krigsforbrytelser.

Det har også vært en sak oppe til behandling i Spania, men der ble saken avvist av domstolen. En spansk kvinne av syrisk opprinnelse hadde anklaget ni syriske myndighetspersoner for tvangsfengsling, tortur og henrettelse av broren hennes i 2013.

FNs hovedforsamling opprettet i 2016 en internasjonal, upartisk etterforskningsmekanisme som skal samle bevis for alvorlige overgrep i den syriske konflikten. Bevisene skal kunne brukes i framtidige rettssaker.

Personvernpolicy