Det er overraskende livlig under denne isbremmen i Antarktis

Forskere har sjekket hva som levde på havbunnen under 200 meter med is. (Bilde:
Forskere har sjekket hva som levde på havbunnen under 200 meter med is. (Bilde: Foto: Barnes, m.fl. / Current Biology, 2021
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her har økosystemet levd i tusener av år i komplett mørke.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere har oppdaget rikdom av liv på havbunnen, langt under is i Antarktis.

De boret seg igjennom 200 meter med is og har studert dyrelivet i vannet under.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Current Biology.

David Barnes er marinøkolog ved British Antarctic Survey, NERC og har vært med på studien. Han forteller på e-post til forskning.no at det de så på havbunnen overgikk forventningene.

– Overraskelse er ikke et stort nok ord for det. Jeg har jobbet i polare regioner i 30 år, så jeg er nokså kjent med faunaen, skriver Barnes på e-post.

Forventet få og spesielle arter

Hvis noen hadde spurt han på forhånd hva han forventet, ville han sagt at artene ville være: få, veldig spesialiserte, nye for vitenskapen, veldig saktevoksende og flyktige.

– Jeg ville tatt feil på hvert av punktene, forteller Barnes.

Istedet fant forskerne 77 arter, hvor mange så ut til å trives.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvem skulle trodd at dyr som lever mange kilometer unna mat kunne vokse like bra som på hvilken som helst sted på den polare kontinentalsokkelen – og holde ut i tusenvis av år.

Saken fortsetter under bildet.

Forskerne brukte varmt vann for å bore hull i isen. Foto: Sophie Berger
Forskerne brukte varmt vann for å bore hull i isen. Foto: Sophie Berger

Lite utforsket miljø

Isbremmer er festet til land, men flyter i havet. De kan være opptil flere hundre meter tykke. Rundt én sjettedel av bremmen ligger over havoverflaten, ifølge Store norske leksikon.

I vannet under isbremmene er det kaldt og bekmørkt. Sjelden har noen kikket ned med kamera eller tatt prøver i dette miljøet. Havbunnen der nede kan være jordens «minst kjente overflate-habitat», skriver forskerne i studien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere ved blant annet Alfred Wegener Institute (AWI) boret to hull på Ekström isbremmen, nær forskningsstasjonen Neumayer III.

På den ene plassen var det 250 meter med is og 58 meter med vann under.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På den andre plassen boret forskerne seg igjennom 190 meter is, og det var 110 meter med vann under der.

Plassene var tre og ni kilometer unna åpent hav.

Saken fortsetter under bildet.

Forskjellige arter holdt til under den massive isbremmen. Foto: Alfred-Wegener-Institut
Forskjellige arter holdt til under den massive isbremmen. Foto: Alfred-Wegener-Institut

Mosdyr og børstemark

Hva levde der nede?

Forskerne fant flerbørstemark, muslinger, sjøpiggsvin, fragmenter av armfotinger og mer. De fleste artene var likevel såkalte mosdyr (Bryozoa).

– Mosdyr er litt som koraller i miniatyr, som ser overfladisk litt ut som lav eller til og med alger. Hvis du noen gang har gått langs en strand etter en storm, har du sett mange av disse skylt opp på strandlinjen, forteller Barnes.

Enkeltdyrene er små, rundt én millimeter store, men de lager seg kolonier. Koloniene kan danne forskjellige tredimensjonale strukturer, ifølge miljolare.no.

Individene i en koloni har ofte forskjellige oppgaver. De fleste henter næring med en ring av tentakler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet.

Eksempler på former mosdyr kan ta. Foto: British Antarctic Survey
Eksempler på former mosdyr kan ta. Foto: British Antarctic Survey

Alltid mørkt

Det er ikke første gang det avdekkes liv på havbunnen under isbremmene.

«Til tross for permanent mørke i minst tusenvis av år, har liv blitt observert selv 700 kilometer fra isbremkanter», skriver forskerne og viser til tidligere studier.

I februar meldte flere medier, blant andre CNN, om et uventet funn av svamper og potensielt nye arter under en isbrem med tykkelse på 900 meter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere har også fundert på om det kan finnes mikroorganismer i isolerte innsjøer tusener av meter under is på det Antarktiske kontinentet.

Det var ventet at artsrikdommen og mengden under isbremmen ville avta med økende avstand til åpent hav. I den nye studien fant forskerne imidlertid at biodiversiteten var minst like høy som i flere prøver fra åpne områder av kontinentalsokkelen.

Fragmenter av fire arter viste at de hadde en like stor årlig vekst som artsfrender andre steder i Antarktis. Altså så de ut til å klare seg greit der nede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet.

Fragmenter av mosdyr fra havbunnen. Foto: David Barnes
Fragmenter av mosdyr fra havbunnen. Foto: David Barnes

Spiser planteplankton

Miljøet er for røft til at planter og alger kan leve under isbremmen, ifølge en pressemelding om studien.

Mosdyrene spiser planteplankton. Det tyder på at det må strømme inn nok plankton under bremmen til at dyrene får nok å spise.

– Hvordan de lever under isbremmen er for oss å oppdage, spesielt i slike fantastiske artstall på samme sted, skriver Barnes på e-post.

Karbondatering av ni døde og levende fragmenter av mosdyr viste en alder på fra i dag til 5.800 år. Det ser altså ut til at dyrene har vært der i lang tid.

– Jeg mistenker at dette forteller oss noe grunnleggende om hva som er mulig uten forstyrrelser. Overalt hvor vi ser er planetens overflate ganske forstyrret, hovedsakelig av oss, på ganske korte tidsskalaer.

Men verdenen under isbremmen kan ha endret seg lite i titalls til hundretusener av år, forteller David Barnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Referanse: David K.A. Barnes, Gerhard Kuhn, Claus-Dieter Hillenbrand, Raphael Gromig, Nikola Koglin, Boris K. Biskaborn, Betina A.V. Frinault, Johann P. Klages & Julian Gutt: «Richness, growth, and persistence of life under an Antarctic ice shelf», Current Biology, 20 desember 2021. Sammendrag.

(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).