Under særdeles skjerpede forhold manipulerer forskere virus. Formålet er å være bedre forberedt dersom vi plutselig skulle stå overfor en ny pandemi. Bildet er fra Helmholtz senter for infeksjonsforskning i Tyskland. Foto: Jens Schlueter / AFP/NTB
Virus-manipulering:Advarte mot høyrisiko-forskning: Wuhan-instituttet manipulerte coronavirus i 2015
Jakten på coronavirusets opprinnelse har bragt et annet kontroversielt tema på bordet: Forskning på virus flagges som potensielle trusler.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I gresk mytologi er Kimæren beskrevet som en ildsprutende hybrid av løve, geit og slange. I 2015 offentliggjorde en gruppe virologer med Ralph Baric ved University of North Carolina i spissen, at de hadde skapt sin egen «Kimære», en coronavirus-hybrid.
Forskerne tok varianter av SARS-CoV-1, viruset som forårsaket Sars-epidemien på tidlig 2000-tallet, og utsmykket det med overflateproteiner fra et annet coronavirus funnet i flaggermus i Kina. Resultatet var en variant av coronavirus som bedre evnet å bryte inn i menneskeceller, og beskjeden fra forskerne var klar og tydelig: Det finnes coronavirus som har potensiale til å forårsake en pandemi.
Få år senere skjedde det.
Et coronavirus, SARS-CoV-2, brøt ut i den kinesiske byen Wuhan i Kina i 2019, for så å spre seg til hele verden. Vi står fremdeles midt i denne pandemien, som til nå har krevd over fem millioner menneskeliv.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVarsellampen begynte å lyse
Denne 3D-modellen viser hvordan en Coronavirus-celle ser ut. Virusets karakteristiske pigger er dets styrke, og det er også slik viruset fikk sitt navn. Foto: NTB
Alarmen gikk allerede i 2015, men ingen forsøkte å slukke brannen.
– Studien fikk nok ikke den anerkjennelsen og oppmerksomheten den burde ha fått fra virologer verden over, eller fra dem som arbeider med pandemiberedskap, sa virolog Kathrine Spindler ved University of Michigan Medical School til det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature i oktober.
Studien fikk likevel oppmerksomhet, men av helt andre årsaker. Den brakte på bane spørsmålet om virus-manipulering er trygt, og under hvilke forhold slike studier burde foregå.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMetoden forskerne bak studien tok i bruk kalles «gain of function». Vi mangler enn så lenge et offisielt norsk begrep, men Den norske legeforeningen foreslår i sitt tidsskrift begrepet «funksjonsøkningsmutasjon». Dette er medisinsk forskning som genetisk endrer en organisme på en måte som forbedrer de biologiske funksjonene til, i dette tilfelle, et virus. Det kan inkludere å endre patogener, overførbarhet eller vert, altså hva som kan infiseres.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under bildet).
Bildet fra 13. april 2003 viser en pasient smittet av Sars som mottar behandling ved et sykehus i Beijing i Kina. Epidemien ble forårsaket av viruset SARS-CoV-1. Foto: Ng Han Guan / AP/NTB
«Et mareritt-scenario»
Denne typen studie fikk stor oppmerksomhet da to grupper forskere i 2012 klarte å manipulere H5N1, et fugleinfluensavirus, ved hjelp av genredigering, til viruset til slutt smittet over på mår. Forskersamfunnet var tidlig ute og advarte mot et «mareritt-scenario» hvor en pandemi ved uhell kunne bli forårsaket av en menneskeskapt variant av H5N1.
Molekylærbiolog Richard Ebright mente det var helt avgjørende at sikkerheten i laboratorier ble grundig gjennomgått og kvalitetssikret dersom et slikt studie skulle gjennomføres.
– Her er hesten allerede ute av stallen, men vi burde stille spørsmål ved om funnene i disse studiene i det hele tatt burde offentliggjøres, sa Ebright til Nature i 2012. Forskeren fryktet at flere laboratorier og institutter ville gå i gang med lignende studier uten tilstrekkelig sikkerhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Drakamp mellom forskning og fare
De to studiene ble gjennomført av Ron Fouchiers team ved Erasmus Medical Center i Rotterdam og av Yoshihiro Kawaokas team ved Univesity of Wisconsin, hvor formålet var pandemiberedskap. Forskerne hadde ingen ønsker om å skyve grensene og drive høy-risiko-forskning for skøys skyld. Målet var å danne seg en bedre forståelse av fugleinfluensa og virusets potensielle evne til å forårsake utbrudd blant mennesker.
Artikkelen fortsetter under annonsenBegge studiene ble gjennomført i laboratorier på sikkerhetsnivå tre (BSL3). På nivå tre arbeider forskere med virus og bakterier som SARS-CoV, MERS-CoV og viruset som forårsaker Gulfeber. Bildet øverst i saken viser et laboratoriet med sikkerhetsnivå tre. Det neste, og høyeste, nivået er nivå fire. Der arbeides det med virus det ikke finnes vaksiner mot, slik som ebola og viral bløderfeber.
Artikkelen fortsetter under annonsenForsker Masato Tashiro ved National Institute of Infectious Diseases i Tokyo mente at dersom slik forskning skulle løftes til nivå fire, ville det hindre og sinke arbeidet med pandemiberedskap mot virus slik som fugleinfluensa og coronavirus.
(Saken fortsetter under bildet).
Sikkerhetsvakter var på plass da et WHO-team besøkte Wuhan Institute of Virology i februar. Foto: Thomas Peter / Reuters/NTB
Wuhan-studiet
Et lignende studie har også funnet sted ved Wuhan Institute of Virology i Kina i 2015, med støtte fra amerikanske National Institutes of Health (NIH) og den ikke-statlige organisasjonen EcoHealth Alliance.
Ifølge NIH sine nettsider ga det myndighetsstyrte selskapet grønt lys og midler til organisasjonen EcoHealth Alliance for å studere coronavirus, og danne seg en bedre forståelse av hvordan virus funnet hos dyr naturlig vil kunne mutere i naturen og omsider smitte over på mennesker. Studien foregikk fra Wuhan Institute of Virology og innbefattet blant annet flaggermus i nærliggende grotter i Kina, og mennesker som arbeider tett med levende dyr på markeder og andre steder hvor faren for smitte over på mennesker er stor.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
En del av studien gikk ut på å forske på coronavirusets spike-protein og enzym 2 (ACE2). Coronavirus bruker sine spike-proteiner til å binde seg til en vertscelle, og bruker ACE2-enzymet til å trenge inn i og infisere cellen. For å bedre kunne studere coronavirus som finnes i naturen, erstattet forskerne spike-proteinet fra et velkjent coronavirus funnet i flaggermus, WIV1-CoV, med spike-proteinet fra et coronavirus som nylig hadde blitt oppdaget i flaggermus i Kina.
Smittet over på menneskeceller
WIV1-CoV hadde aldri smittet over på mennesker, så derfor ble nettopp dette viruset den beste forsøkskaninen. Genmodifiserte mus, som bar ACE2-reseptorer lik de mennesker bærer, ble utsatt for det modifiserte viruset for å se om det ville klare å binde seg til menneskelige ACE2-reseptorer. Innenfor laboratoriets sikre vegger klarte viruset å infisere cellene.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa coronaviruset vi kjemper mot i dag, SARS-CoV-2, brøt i byen Wuhan i 2019, ble det naturlig å stille spørsmål ved om dette kunne ha skjedd i sammenheng med studien, i form av et uhell. NIH hevder at viruset brukt i studien, WIV1-CoV, er såpass fjernt fra viruset som har forårsaket pandemien at dette ikke er mulig. Figuren under viser et coronavirus-familietre, hvor man kan se SARS-CoV-1, som forårsaket Sars-epidemien i 2003, SARS-CoV-2 som forårsaket covid-19-pandemien, og WIV1.
(Saken fortsetter under bildet).
Figuren viser et coronavirus-familietre hvor man kan se SARS-CoV-1 som forårsaket Sars-utbruddet, WIV1 som ble forsket på i Wuhan, og SARS-CoV-2 som forårsaker sykdommen covid-19. Foto: NIH
De har også inkludert data som viser slektskapet mellom RaTG13, et av coronavirusene brukt ved Wuhan-instituttet, og SARS-CoV-2. Bortsett fra nylig oppdagede BANAL-52, så er RaTG13 det coronaviruset som er tettest beslektet med viruset verden kjemper mot i dag. BANAL-52 ble nylig oppdaget i grotter i Laos.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Forskerne understreker at ingen av disse virusene er tett nok beslektet med SARS-CoV-2 til å kunne ha forårsaket pandemien. Tidligere WHO-rådgiver Jamie Metzl stiller seg tvilende til dette og mener at Wuhan-instituttet må etterforskes ytterligere av uavhengige forskere.
(Saken fortsetter under bildet).
Her ser man slektskapet mellom SARS-CoV-2, RaTG13 og BANAL-52, samt andre coronavirus.
Metzl er blitt beskrevet som «den første covid-varsleren» og var tidlig ute med sine mistanker om at pandemien kan ha oppstått som følge av et uhell ved Wuhan-instituttet.
– Det helt avgjørende å kartlegge hvordan viruset oppsto. Når en flyulykke finner sted etableres en havarikommisjon for å kartlegge hva som gikk galt, og det samme må gjøres angående covid-19, sa Metzl i et intervju med Bloomberg i september.
Tidligere WHO-rådgiver Jamie Metzl mener det er nødvendig at Wuhan-instituttet etterforskes ytterligere av uavhengige forskere. Foto: Orlin Wagner / AP/NTB
Den amerikanske immunologen, Biden-rådgiver og helsetoppen Anthony Fauci stiller seg bak Metzls oppfordring.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg støtter enhver videre etterforskning inn i coronavirusets opprinnelse, har Fauci blitt sitert på fra en pressekonferanse i mai.
Fauci undertegnet Wuhan-studien
I november møtte Fauci til høring i Kongressen angående NIH sin finansiering av Wuhans forskning på coronavirus. Fauci er sjef for NIH og godkjente at 600.000 dollar skulle gå til EcoHealth Alliance og deres coronavirus-prosjekt i Wuhan.
– Det finnes ingen indikasjon på at WIV-forskningen involverte SARS-CoV-2 eller et nært beslektet virus, men analyser viser at det er plausibelt at forskerne med uhell kan ha blitt eksponert for virus de ikke sekvenserte i løpet av forskningen og utviklet sykdom uten symptomer, står det i en rapport fra amerikansk etterretning, skriver Financial Times.
Forskersamfunnet enes fremdeles ikke om hvordan viruset oppsto i mennesker, og så sent som på mandag kunngjorde WHO en ny etterforskning inn i virusets spede begynnelse. Ifølge WHOs nettsider er en gruppe bestående av 28 eksperter satt til å ta fatt på den enorme oppgaven. I mandatet står det at gruppen må gi WHO en uavhengig vurdering av alle tilgjengelige vitenskapelige og tekniske funn fra globale studier om opprinnelsen til covid-19.
