Flere kvinner henrettes i Iran

De fleste kvinnene som er henrettet i Iran de siste årene, er blitt dømt for drap. I de fleste av disse sakene er det snakk om drap på en ektemann eller partner, men uten at rettsinstansen har tatt hensyn til omstendighetene rundt drapet.

Irans islamske lov om gjengjeldelse, kjent som qesas, betyr at man skal straffes likt med den forbrytelsen man har begått. Dersom man har drept noen, må man selv bøte med livet – med mindre offerets familie tilgir eller aksepterer en betaling. Det betyr at formildende omstendigheter som for eksempel vold i hjemmet ikke kan tas i betraktning av en domstol.

Julia Bourbon Fernandez fra organisasjonen Together Against the Death Penalty (ECPM) mener at alle henrettelsene av kvinnene i Iran skyldes «tyngden av patriarkatet».

– Diskriminering må ses som en viktig årsak for å forstå at det henrettes så mange kvinner, sier Fernandez.

– Mange av kvinnene har forsøkt å forsvare seg mot voldtektsforsøk hjemme, eller har levd i et generelt voldsklima, legger hun til.

Levde med vold

Iran Human Rights (IHR) er en norskbasert organisasjon som følger med på bruken av dødsstraff i Iran. IHR opplyser at Susan Rezaeipour, en av kvinnene som ble hengt 27. oktober, var siktet for drapet på mannen sin – som også var hennes fetter.

Kvinnen hadde sittet i fengsel i seks år og ble henrettet etter at offerets pårørende – som også var hennes onkel på morssiden – nektet å tilgi drapet.

I sin tilståelse hadde Rezaeipour fortalt at mannen hennes drakk seg full på ettermiddagene og at han deretter pleide å slå henne.

– Jeg orket ikke mer, hadde Rezaeipour forklart.

Prøver å forsvare seg

Leder i IHR, Mahmood Amiry Moghaddam, sier at organisasjonen har oversikt over minst 15 kvinner som er henrettet i år og hele 170 siden 2010.

– Bak disse tallene ser vi alvorlige og bekymringsfulle forhold, sier han.

Moghaddam sier det er snakk om vold i ekteskapet, barnebruder og også tilfeller der kvinner i tradisjonsrike samfunn er tilbudt som brud som forsoning mellom ulike stammer.

IHR understreker at qesas-lovgivningen er uforenlig med internasjonal lov og rett fordi man legger ansvar for straff på familien til offeret. Dette skjer selv om rettsvesenet hevder at de også går inn som meklere mellom familier.

Veldig sårbare

De fleste tiltalte i slike saker er dessuten ofte fra de mest marginaliserte delene av samfunnet.

– De er ofte fattige og avviste av sine egne familier. De er veldig sårbare og utenfor vår rekkevidde, sier Roya Boroumand. Hun har vært med på å stifte senteret Abdorrahman Boroumand Center.

Senteret har oversikt over ca. 100 tilfeller der kvinner er henrettet for drap eller utroskap i Iran.

– Slike saker har ofte å gjøre med vold i hjemmet, ekteskap som er inngått svært tidlig og problemer knyttet til det å få skilsmisse, forteller hun.

Etter en lovendring i 2017 falt antallet henrettelser totalt sett. Færre mennesker ble henrettet for narkotikarelaterte lovbrudd. Men nå peker tallene oppover igjen, med over 100 personer som er henrettet etter narkotikaanklager i 2021, inkludert flere kvinner.

Menneskerettsorganisasjoner slår nå alarm om økningen. Iran ligger på andre plass i verden over antall henrettelser – etter Kina.

Flere nylige henrettelser

Blant de sist henrettede på grunn av narkotikaanklager var 41 år gamle Myriam Khakpour. Ifølge IHR ble hun hengt 25. november i byen Isfahan. Mannen hennes ble også dømt, men bare til fengselsstraff.

Den 9. desember var tre kvinner blant seks henrettede for narkotikarelaterte siktelser i byen Kerman.

IHR har registrert 116 henrettelser, fem av dem kvinner, for narkotikarelaterte siktelser hittil i år. I fjor var tallet 25.

Menneskerettsaktivister mener at rettssystemet diskriminerer kvinner. For eksempel har jenter strafferettslig ansvar fra de er ni år – mens alderen for gutter er satt til 15.

Begrunnelsen for den store aldersforskjellen er at jenter modnes raskere enn gutter.

Økt mobilisering mot dødsstraff

Bourbon Fernandez mener at statistikken er svært urovekkende. Eneste lyspunkt er at det er økende mobilisering i det iranske samfunnet mot dødsstraff.

Motstanden er blant annet kommet til uttrykk i filmer som «There Is No Evil», som vant Gullbjørnen på filmfestivalen i Berlin i 2020. Den tok opp temaet dødsstraff i fire ulike fortellinger, og er forbudt i Iran.

Noen intellektuelle har også uttalt seg, og emneknaggen «edam nakon» – «ikke henrett» – har fått oppmerksomhet både i og utenfor Iran.

– I motsetning til hva man kanskje tror, ​​er det en ganske sterk folkelig bevegelse mot henrettelser – en bevegelse som står i sterk kontrast til myndighetenes holdning, understreker Bourbon Fernandez.

Hevdet hun var overfalt

En av de mest beryktede sakene er hengingen av 26 år gamle Reyhaneh Jabbari i 2014. Hun ble dømt for drap på en tidligere etterretningsoffiser som hun hevdet hadde forsøkt å overfalle henne seksuelt.

Jabbari sa at hun hadde blitt torturert til å komme med tilståelser, og det ble igangsatt en stor internasjonal kampanje for å redde henne.

Men offerets familie insisterte på at hun måtte dø med mindre hun gikk bort fra forklaringen om at hun hadde handlet i selvforsvar.

Iransk håndballspiller forsvant under VM – sier hun vil søke asyl

LES SAKEN