WHO advarer mot overdreven bruk av antibiotika

Hyppig antibiotikabruk gjør det stadig vanskeligere å bekjempe bakterier og kan i stedet gjøre dem resistente og enda farligere.

Penicillin, som ble oppdaget i 1928, ble etter andre verdenskrig den første masseproduserte antibiotikumet og reddet utallige liv.

Når bakterier som er sårbare for antibiotika utryddes, så gir de imidlertid rom for mer motstandsdyktige bakterier.

Overfører resistens

Antibiotikaresistente bakterier kan også overføre sitt eget forsvar til andre bakterier, har forskere funnet.

– Mesteparten av resistensen – særlig i tilfeller som er farlige og sprer seg raskt – kan tilskrives evnen til å overføre resistens, sier mikrobiologen Christian Lesterlin.

Som et resultat av dette blir antibiotika stadig mindre effektiv mot infeksjoner.

Overdreven bruk

Antibiotikaresistens er et naturlig fenomen, men mennesker har påskyndet prosessen gjennom utstrakt og overdreven bruk av det effektive legemiddelet.

For rundt 20 år siden begynte forskere å advare mot farene ved å bruke antibiotika i behandling av influensa, som er forårsaket av virus og ikke bakterier.

Rundt 2010 begynte antibiotikabruken å stabilisere seg i rike land, men den har siden økt i utviklingsland der stadig flere har fått tilgang til legemidler.

Ifølge en rapport fra Johns Hopkins University i USA økte antibiotikabruken i verden med 65 prosent fra 2000 til 2015, først og fremst som følge av økt bruk i lav- og mellominntektsland.

Økt bruk på dyr

Det samme er tilfelle når det gjelder antibiotikabruk på dyr.

EU forbød bruk av antibiotika for å fremme vekst hos kveg og andre husdyr i 2006, men praksisen fortsetter å øke andre steder i verden. Dette til tross for at Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2017 advarte mot slik bruk.

Resistente bakterier hos fisk og dyr vil ikke bare få følger for matproduksjonen i verden, men risikerer også å svekke virkningen antibiotika har hos mennesker, frykter forskerne.

Superbakterier tar liv

Hos mennesker er det knyttet størst bekymring til utbrudd av såkalte superbakterier på sykehus, bakterier som ikke kan behandles med dagens antibiotikavarianter.

En studie omtalt i legetidsskriftet Lancet fant at over 670.000 mennesker i EU i 2015 ble syke som følge av fem stammer av antibiotikaresistente bakterier, noe som resulterte i anslagsvis 33.110 dødsfall.

Det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) anslår at 35.000 mennesker i USA dør hvert år som følge av resistente bakterier.

Nedgang i Norge

Ifølge WHO er det bare 65 land i verden som registrerer data om antibiotikabruk, og i de fleste utviklingsland foreligger lite eller ingen informasjon om dette.

I Norge har den totale antibiotikabruken falt med 32 prosent siden 2012, og myndighetenes strategimål om 30 prosent reduksjon er dermed nådd, går det fram av den såkalte Norm-rapporten som FHI la fram i september.

Rapporten oppsummerer også omfanget av antibiotikaresistente bakterier i Norge og konkluderer i likhet med WHO med at dette er en av vår tids største globale helseutfordringer.

Forskning viser at infeksjoner som ørebetennelse, bihulebetennelse, halsbetennelse og bronkitt svært ofte ikke har nytte av antibiotika. De har ofte en viral årsak som antibiotika ikke påvirker, og en ser også at kroppen til friske mennesker kan håndtere enkelte bakterielle infeksjoner uten bruk av antibiotika, heter det i rapporten.

Positiv utvikling

Lakseopprettere har tidligere høstet kritikk for bruk av antibiotika mot lakselus, men Havforskningsinstituttet fant ingen antibiotikarester da de tidligere i år undersøkte 14.000 oppdrettsfisker på oppdrag for Mattilsynet.

Også bruken av antibiotika på fjærfe faller i Norge, og Veterinærinstituttet fant heller ingen spor etter antibiotikaresistente bakterier da de i fjor undersøkte drøyt 640 norske svinebestander.

Veterinærinstituttets forskere ble derimot overrasket da de i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) fant mer antibiotikaresistens i økologisk landbruk enn i konvensjonelt landbruk.

– Studien gir ikke svar på hvorfor det er slik, men det finnes flere mulige forklaringer. Vi mener derfor at dette er viktig å følge opp, sa seniorforsker Live L. Nesse ved Veterinærinstituttet i oktober.