WFP: Fra vondt til verre for verdens sultne
Sjef for Verdens matvareprogamt David Beasley signerer protokollen på Nobelinstituttet, ett år etter at WFP fikk fredsprisen. Foto: Torstein Bøe/pool / NTB
WFP ble tildelt Nobels fredspris for 2020, men i fjor ble alle seremonier avlyst. Ett år på overtid kunne WFP-leder David Beasley omsider komme til Oslo for å holde sitt nobelforedrag.
– Matvareusikkerhet og sult kan skape konflikt, akkurat som krig og konflikt kan skape matvareusikkerhet og til og med hungersnød. Verdens matvareprogram går aktivt inn i konfliktutsatte områder for å forhindre slike negative konsekvenser, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen i sin tale til prisvinneren i Oslo rådhus fredag.
Vondt til verre
– Dessverre er det et større behov enn noensinne for det arbeidet som Verdens matvareprogram utfører, med tanke på de pågående konfliktene i Jemen, Etiopia, Afghanistan og andre konfliktherjede områder i verden, understreket hun.
Det er WFP-leder David Beasley helt enig i. Han brukte sin tid på den globale talerstolen til å påpeke at situasjonen har gått fra vondt til verre det siste året.
Det er tre grunner til dette, ifølge Beasley: Konflikter, klimaendringer og ikke minst corona.
– Viruspandemien har skapt en sekundær sultpandemi, som er atskillig verre enn den første. Nedstengningene har ført til tap av levebrød, stans i mattransporten og til at prisene skyter i været. Verdens fattige blir priset ut av muligheten til overlevelse, sier WFP-sjefen.
Nødappell til milliardærer
– Den kombinerte effekten av disse tre – konflikt, klima og corona – har skapt en perfekt storm som vi aldri tidligere har sett maken til, understreker han.
– 45 millioner mennesker i 43 land står på randen av hungersnød – og det er innenfor vår rekkevidde å redde dem, sier Beasley, som fortalte at WFP som et engangstilfelle har sendt ut en nødappell om 6,6 milliarder dollar til klodens milliardærer.
– Er det for mye forlangt av de som tjente 1,8 trillioner dollar under pandemien, sa Beasley.