Russland: Ukraina har samlet 125.000 soldater ved grensen
Det pågår en storstilt mobilisering på begge sider av grensen mellom Ukraina og Russland. Det kan bety at en krig snart vil bryte ut.
Den siste tiden har internasjonale medier skrevet om den store ansamlingen av russiske soldater og tungt militært materiell langs grensen til Ukraina.
Dette har skapt betydelig usikkerhet og uro i Nato, EU og USA. Frykten er at Russland skal invadere Ukraina, og at det kan skje i løpet av svært kort tid.
– Det er halvparten av hele hæren til Ukraina
Ifølge russiske myndigheter pågår en storstilt mobilisering på ukrainsk side av grensen, og at så mange som 125.000 ukrainske soldater har samlet seg for å kunne stå imot et russisk angrep.
– Det er halvparten av hele hæren til Ukraina. Den ukrainske hæren bygger opp sin militære styrke og henter inn materiell og arbeidskraft, sier talskvinne Maria Sakharova, talskvinne for Russlands utenriksdepartement , melder Reuters.
Det ukrainske forsvaret har så langt ikke kommentert Zakharovas oppsiktsvekkende uttalelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTo enorme hærer nå står oppmarsjert på begge sider av grensen
Dersom de russiske påstandene stemmer betyr det at to enorme hærer nå står oppmarsjert på begge sider av grensen.
Russland har ifølge Nato samlet en uvanlig stor kampstyrke som inkluderer stridsvogner, artilleri, armerte enheter, elektroniske krigføringssystemer og titusenvis av soldater.
Dette har fått alarmklokkene til å ringe i Nato. USAs utenriksminister Antony Blinken advarer Russland om ikke å krysse grensen til Ukraina, og varsler betydelige konsekvenser dersom Putin trosser advarslene.
– Vi er dypt bekymret for Russlands planer om fornyet aggresjon mot Ukraina, sier Blinken, som torsdag er i Stockholm på det årlige ministermøtet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLavrov: – Vi ønsker ikke noen konflikter
Blinken ber Russland om å trappe ned spenningen. Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, sier at de håper på en diplomatisk løsning.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Som president Putin har uttalt, ønsker vi ikke noen konflikter, sier Lavrov. Han advarer samtidig Natos styrker mot å være for tett på Russlands grenser, og at det kan lede til et kraftig motsvar.
Russlands president Vladimir Putin har gjort det klart at Russlands umiddelbare svar på Nato-trekk i favør av Ukraina vil være å utplassere hypersoniske missiler som er rettet mot mål i Europa.
– Utplassering av våpen eller tropper i Ukraina av Nato vil utløse sterk respons. Russland vil handle hvis Nato-land krysser Ukrainas «røde linjer». Vi kan gjøre det allerede nå, advarte Putin, ifølge The Guardian.
– Vi vet ikke om Putin har tatt beslutningen om å invadere
USA mener mye tyder på et angrep er under forberedelser.
– Vi vet ikke om president Putin har tatt beslutningen om å invadere. Men vi vet at han får på plass kapasiteten til å gjøre det på kort tid, sier USAs utenriksminister Antony Blinken, ifølge ABC News.
Artikkelen fortsetter under annonsenBlinken mener ideen om at Ukraina representerer en trussel mot Russland ville være en dårlig spøk. Han advarte samtidig om at Russland kan hevde at Ukraina har begått provokasjoner, og på den måten rettferdiggjøre noe Russland har planlagt å gjøre hele tiden, å angripe med massive russiske kampstyrker fra luften, langs bakken og til vanns.
– Putin vil gjøre oss i Vesten nervøse
Seniorforsker ved Dansk Institut for Internasjonale Studier, Flemming Splidsboel Hansen, mener den siste eskaleringen av konflikten må tas på dypeste alvor.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi må frykte regulære kamphandlinger, men vi må ikke tro at det er det mest sannsynlige. Putin vil gjøre oss i Vesten nervøse for hva han kan finne på . Målet hans kan for eksempel være å gjøre spesielt tyskerne nervøse for krig. Så ringer de Ukrainas president og sier at han må gjøre noe. Det kan være for å gi de to utbryterregionene særstatus. Det vil passe russerne veldig bra, sier seniorforskeren til EkstraBladet.
Forholdet mellom de to landene har vært spent siden Russland annekterte Krim-halvøya i 2014. Siden har ukrainske regjeringsstyrker ligget i krig med russiskstøttede separatister i Donetsk og Lugansk øst i Ukraina. Dette har kostet tusenvis av liv på begge sider av frontlinjen.