Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Tilbakegangen begynte i 2019, skriver den Stockholmbaserte tenketanken i rapporten Global State of Democracy.
Mer enn en firedel av verdens befolkning lever i et demokrati i tilbakegang, og langt flere lever i autoritære regimer eller såkalte «hybridregimer.»
– USA er et høytpresterende demokrati, og forbedret seg faktisk på indikatorer som upartisk administrasjon (lav korrupsjon og høy forutsigbarhet) i 2020. Svekkelsen av borgerrettigheter og kontroll av regjeringen indikerer at det er seriøse problemer med fundamentale deler av demokratiet, sier en av rapportens forfattere, Alexander Hudson.
Ikke overraskende nevnes Donald Trumps undergraving av valgresultatets legitimitet i 2020 som et vendepunkt. I tillegg peker rapporten på svekkelsen av forsamlingsfriheten og organisasjonsfriheten sommeren 2020, da det var store demonstrasjoner i hele USA etter politidrapet på George Floyd.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIdea baserer sine beregninger på data fra 50 år med demokratiske indikatorer i rundt 160 land, og fordeler dem på tre kategorier: demokratier, hybridregimer og autoritære regimer. Blant de andre demokratiene i tilbakegang finner man land som Polen, Ungarn, India og Brasil.
«Demokratier holder, som absolutt minimum, valg der opposisjonen har en reell mulighet til å ta makten. Dette er ikke tilfelle i hybridregimer og autoritære regimer. Hybridregimer har en tendens til å ha mer åpne – om enn fortsatt utilstrekkelige – forhold for sivilsamfunn og mediene enn autoritære regimer,» forklarer Idea i rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVidere skriver tenketanken at det for femte år på rad er flere land som går i autoritær retning, enn land som går i demokratisk retning. Idea venter at denne trenden fortsetter.
Til sammen er 98 land nå regnet som demokratier, noe som er det laveste antallet på mange år. 20 stater, deriblant Russland, Marokko og Tyrkia, regnes som hybridregimer. Blant de autoritære regimene finner man 47 stater, deriblant Kina, Saudi-Arabia, Etiopia og Iran.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Demokratiets synlige retrett i USA, som man har sett gjennom den økende tendensen til å stille spørsmål ved troverdige valgresultater, forsøkene på å undertrykke valgdeltakelse, og polariseringen som løper løpsk, er en av de mest bekymringsverdige utviklingene, sier Ideas generalsekretær Kevin Casas-Zamora.
Han legger til at den voldelige bestridelsen av 2020-valget uten at det er bevis for valgfusk er blitt kopiert på ulike måter i land som Myanmar, Peru og Israel.
Flere land er blitt fjernet fra lista over demokratier i tilbakegang. I Ukraina og Nord-Makedonia er situasjonen i bedring, mens Mali og Serbia ikke lenger regnes som demokratier overhodet. Myanmar har gått fra demokrati til autoritært regime etter militærkuppet i februar.
Hvis man kombinerer hybridregimer, autoritære regimer, og demokratier i tilbakegang, kommer man til rundt 70 prosent av verdens befolkning, ifølge Casas-Zamora.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det sier at noe fundamentalt alvorlig skjer med demokratiet, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenRapporten forteller at trenden mot demokratiets forvitring har blitt mer akutt og bekymringsfull siden koronapandemien begynte.
– Noen land, særlig Ungarn, India, Filippinene og USA har innført grep som kan klassifiseres som demokratiske brudd – det vil si at tiltakene var uproporsjonale, ulovlige, uten tidsbestemmelse eller urelaterte til krisens natur, skriver Idea.
– Pandemien har helt klart satt fart på og forstørret noen av de negative trendene, særlig i land der demokratiet og rettsstaten var i dårlig stand før pandemien, sier Casas-Zamora.
Det er imidlertid også lyse sider ved rapporten. Blant annet skriver Idea at mange demokratier har vist seg å være motstandsdyktige mot pandemien, og institusjonene har tilpasset seg koronavirkeligheten på kort tid.
Artikkelen fortsetter under annonsenLand verden over har lært seg å avholde valg under vanskelige forhold. I land som Zambia har opposisjonen vunnet overraskende seire tross undertrykkelse fra regjeringshold.
I tillegg peker rapporten på prodemokratiske bevegelser i land som Hviterussland, Cuba, Eswatini, Hongkong og Myanmar, og demonstrasjoner som har oppstått i over 80 prosent av verdens land, tross begrensninger i forsamlingsfriheten. Næringslivet har trådt til for å kjempe for demokratiet og menneskerettigheter i tilfeller som Kinas behandling av uigurene.
Det viser seg også at autoritære regimer ikke har vært dyktigere enn demokratiene til å begrense pandemien, selv om man kun tar i betraktning de offisielle tallene fra ikke-demokratiske land, som ofte er upålitelige.
