Aleksandr Lukasjenkos ville år

Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko i kjent positur. Foto: State TV and Radio Company of Belarus via AP/NTB
Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko i kjent positur. Foto: State TV and Radio Company of Belarus via AP/NTB Foto: NTB

Under Aleksandr Lukasjenko har Hviterussland stått utenfor det europeiske fellesskapet. I 2021 har han trappet opp fiendtligheten mot Vesten og eget folk.

Gjennom størsteparten av sine 27 år som Hviterusslands leder har Aleksandr Lukasjenkos undertrykkelse av egen befolkning og barske uttalelser vært til stadig irritasjon for Vesten. I år har fiendtligheten hans vært direkte truende for Europa.

I mai tvang hviterussiske myndigheter et fly på vei fra Hellas til Litauen til å nødlande i Minsk. Målet var å kidnappe den opposisjonelle journalisten Roman Protasevitsj.

Hviterussiske myndigheter uttalte at det var en bombetrussel i bildet, men vestlige regjeringer avviste dette og kalte det en statlig flykapring.

– Ingen kan føle seg trygge

Også andre hviterussere som oppholder seg i utlandet, har blitt rammet. I august ble aktivisten Vitalij Sjisjov funnet hengt i en park i Ukraina, mens friidrettsutøveren Kristina Timanovskaja måtte søke asyl i Polen etter å ha kritisert lagledelsen i Tokyo-OL.

Hviterusslands opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja var i Norge i august. Foto: Berit Roald / NTB
Hviterusslands opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja var i Norge i august. Foto: Berit Roald / NTB

– Ingen kan føle seg trygge nå. Ikke i Hviterussland, ikke i eksil. I mitt tilfelle har jeg sikkerhetsfolk rundt meg, takket være litauiske myndigheter. Jeg må ikke se meg rundt etter forfølgere. Men det er det tusenvis som må, sa opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja til NTB under Norgesbesøket i august.

Aksjonene har fått konsekvenser. Som følge av Protasevitsj-kidnappingen innførte EU nye sanksjoner mot landet. Hviterussland har svart med å lette på grensekontrollen for migranter fra Midtøsten og Afrika og latt dem reise mot EUs grenseområder. Presidenten er sågar beskyldt for å ha organisert migrasjon og lagt opp hele løpet.

Krisetilstand

Det har tvunget Polen, Latvia og Litauen til å erklære krisetilstand i grenseområdene for å stanse illegale krysninger. Polske myndigheter har sendt tusenvis av sikkerhetsstyrker til grensene, noe som har skapt en svært spent stemning i området.

Lukasjenko har lagt enda mer i potten ved å true med å stanse gassforsyningene som går gjennom landet, noe som vil være et hardt slag for Europa når vinteren nærmer seg.

Patriark

Han ble president i 1994 da Hviterussland hadde vært et selvstendig land i mindre enn tre år. Hans forakt for demokratiske normer har gjort Hviterussland til en pariastat i Vesten og gitt ham tilnavnet «Europas siste diktator.» Selv foretrekker Lukasjenko å bli kalt «Batka» – «Far», og framstiller seg som en streng, men klok patriark.

Lukasjenko var den eneste rikspolitikeren i Hviterussland som stemte imot Sovjetunionens oppløsning. Han virket å henge igjen i fortiden, og gjorde Hviterussland til en slags levning av Sovjetunionen.

I begynnelsen var dette populært, ettersom nabolandene var i ferd med å gjennomgå en kaotisk overgang til kapitalismen. Lukasjenko beholdt økonomien under statlig kontroll og befolkningen unngikk lidelsene fra «sjokkterapien» som rammet Russland og Ukraina.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Lukasjenko (t.h.) har lenge vært avhengig av støtte fra Russlands president Vladimir Putin. Foto: Aleksej Nikolskij / Sputnik via AP / NTB
Lukasjenko (t.h.) har lenge vært avhengig av støtte fra Russlands president Vladimir Putin. Foto: Aleksej Nikolskij / Sputnik via AP / NTB

KGB

Den sterke statlige kontrollen over industrien kunne imidlertid ikke stå imot markedet. Den hviterussiske rubelen er blitt devaluert mange ganger, og den gjennomsnittlige månedslønna ligger på knapt 4.200 kroner.

I mellomtiden har landets sikkerhetstjeneste symbolsk nok beholdt navnet KGB, og Hviterussland er det eneste landet i Europa som fortsatt praktiserer dødsstraff.

Under en ishockeykamp i fjor vår spurte Lukasjenko en reporter om hun kunne se koronavirus i arenaen. Han oppfordret hviterussere til å drikke vodka, gå i badstu og jobbe i åkeren for å unngå viruset.

Mistet tilliten

I begynnelsen ble Lukasjenko regnet av hviterusserne som en korrupsjonsbekjempende leder, men gjennom flere tiår med politisk undertrykkelse har han mistet deres tillit. I august 2020 oppsto det massive demonstrasjoner mot ham etter at han erklærte valgseier i presidentvalget for sjette gang.

Selv om det hadde vært noen mindre demonstrasjoner tidligere, var det først i 2020 at opposisjonen klarte å samle frustrasjonen og misnøyen. Den falmende økonomien og Lukasjenkos fornektelse av koronapandemien kom på topp av den politiske misnøyen som var der fra før.

Demonstrasjonene fortsatte i flere måneder og stanset først da vinteren kom. Myndighetene har fortsatt i samme takt og pågrepet folk tilsynelatende uten grunn, eller for småting som å gå i opposisjonsfargene rødt og hvitt.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Migranter tenner bål for å holde kulden unna i grenseområdene. Foto: Leonid Shcheglov / AP
Migranter tenner bål for å holde kulden unna i grenseområdene. Foto: Leonid Shcheglov / AP

Pågrepet for bursdagsfeiringer

Fra tid til annen har Lukasjenko gjort grep for å bedre forholdet til Vesten, men alt dette ble kastet til side i august i fjor.

Opposisjonen og mange i Vesten regner valget som stjålet, og mener Svetlana Tikhanovskaja var den reelle vinneren. I vestlige land mottas nå Tikhanovskaja som en statsleder når hun er på besøk.

Titusenvis av demonstranter er pågrepet, og mange er banket opp av politiet. En rekke opposisjonsfigurer har rømt landet, andre er kastet i fengsel, mens utenlandske journalister er drevet ut. Folk skal ha blitt pågrepet for «ulovlige folkeforsamlinger», selv for bursdagsfeiringer.

Isolasjon

Da hun var i Norge i august, sa Tikhanovskaja at opposisjonen ligger best an, tross at de store demonstrasjonene i gatene ikke har fortsatt.

– Selvfølgelig står Lukasjenko svakere, sa hun.

Tikhanovskaja begrunnet dette med at strukturene opposisjonen har bygd opp, er langt sterkere enn før og svekker regimets overtak på befolkningen. I tillegg har opposisjonen bygd opp et sterkt internasjonalt press, som fører til en økonomisk og politisk isolasjon.

Hun mener imidlertid ikke sanksjonene holder.

– 36.000 har blitt fengslet eller torturert. 70 personer sto på sanksjonslista. Det er ikke sanksjoner, sier Tikhanovskaja.

Personvernpolicy