Russland-forsker: Migrantkrisen er ikke i Putins interesse

Wilhelmsen, som er tilknyttet Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), følger russisk utenrikspolitikk tett.

Påstanden fra Polens statsminister Mateusz Morawiecki, om at det er Russlands president Vladimir Putin som trekker i trådene og står bak strømmen av migranter som nå forsøker å ta seg over grensa fra Hviterussland til Polen, avviser hun helt.

– Lukasjenko er ikke Russlands forlengede arm, han har sitt eget prosjekt. Det som skjer nå, er ikke i Russlands interesse, sier Wilhelmsen til NTB.

– Men Lukasjenko utnytter situasjonen og bruker en retorikk som sømløst passer inn i Russlands kritikk av Vesten og Nato. Han er en veldig uavhengig og uregjerlig spiller, sier hun.

Pressmiddel

Wilhelmsen mener likevel at uttalelser fra Kreml viser at konflikten på grensa mellom Hviterussland og Polen har blitt geopolitikk.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Nupi er bekymret over militariseringen av retorikken rundt migrantkrisen på grensa mellom Hviterussland og Polen, særlig bruken av begrepet hybrid krigføring. Foto: Heiko Junge / NTB

– Utenriksminister Sergej Lavrov sier at det er Vesten som har skapt flyktningstrømmen, både med sin folkerettsstridige politikk i Midtøsten og ved stadig å framstille Vesten og Europa som en slags idealmodell for mennesker å leve i. Han sier dermed at det er legitimt å sende flyktninger inn i EU, sier hun.

President Vladimir Putin gjentok i helga Lavrovs argumenter, men uttalelsene fra Kreml innebærer slett ikke at Russland vil støtte Lukasjenko i ett og alt, understreker Wilhelmsen. Om de kan få Lukasjenko på bedre tanker, er hun usikker på.

– Russland har pressmiddel, de kan la være å støtte Hviterussland økonomisk. Men Kreml har ikke så mange muligheter som de skulle ønske, det har den reelle utviklingen vist. De får det ikke som de vil med Hviterussland, sier hun.

Krigsretorikk

Wilhelmsen er bekymret over retorikken fra Nato, som anklager Hviterussland for å drive hybrid krigføring mot Europa.

– Vi er vitne til en militarisering av retorikken, og dette er kjempeproblematisk. Bruken av begrepet hybrid krigføring innebærer at militærmakt er relevant innen nær sagt alle områder, sier hun.

– Mye av den militære oppbyggingen vi har vært vitne til i Europa siden 2014, har dreid seg om å forsikre Natos nye medlemsland om at forsvarsalliansen vil komme dem til unnsetning dersom de blir truet. Samtidig er det en mye større følsomhet når det gjelder Russland i disse landene. De tolker alt Russland gjør som en potensiell krigshandling, sier Wilhelmsen.

– Konseptet hybrid krigføring, der angrep på et eller annet mykt felt blir tolket som en krigshandling, gjør dette enda mer problematisk. Nå dreier det seg om flyktninger, men vi kan fort få en eskalering, tror hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko omtales som Europas siste diktator og anklages for å sende flyktninger og migranter til EUs yttergrense, som hevn for sanksjonene som er innført mot hans regime. Foto: AP

Russisk gass

Mens Nato lover å komme medlemslandet Polen til unnsetning, truer EU med skjerpede sanksjoner mot Hviterussland.

Lukasjenko sier at han kan komme til å stanse forsyningen av russisk gass til Europa, som går i rørledning via Hviterussland, dersom EU gjør alvor av trusselen. Wilhelmsen tviler på om Russland vil tillate dette.

– Det vil ikke være i Russlands interesse, Kreml vil selv styre krana og er definitivt ikke interesser i at Lukasjenko skal bruke russisk gass som pressmiddel overfor Europa, sier hun.

Dette ble også understreket av Putins talsmann Dmitrij Peskov før helga.

– Russland har vært og vil alltid være et land som oppfyller sine forpliktelser om å levere gass til europeiske forbrukere, sa han til Interfax.

Storbritannias hærsjef: Økt risiko for utilsiktet krig med Russland

LES SAKEN

Tror Biden forstår

Wilhelmsen tror USAs president Joe Biden forstår hvor farlig situasjonen er, og at han ikke ønsker å bidra til eskalering ved å legge skylden på Russland.

– Biden-administrasjonen har en større bevissthet om hvor farlig situasjonen er. Dette ser vi ved at Biden alt har gjennomført et toppmøte med Putin, og at USA og Russland har begynt å diskutere kjernevåpenfeltet, strategisk stabilitet og hvordan man skal bli enige om å beskytte cyberfeltet, sier hun.

En uttalelse fra Biden i helgen, der han ga uttrykk for «stor bekymring» over det som skjer på grensa mellom Hviterussland og Polen, styrker tilsynelatende dette.

– Vi har kommunisert vår bekymring til Russland, og vi har kommunisert vår bekymring til Hviterussland, sa den amerikanske presidenten.

Tvetydig

Wilhelmsen mener imidlertid at USA sender tvetydige signaler.

– USA er selvsagt en global aktør, og måten landet ekspanderer militært på, tyder rett nok ikke på at man har en strategi for å begrense avskrekkingen i Europa. Nylig børstet de blant annet støv av en militærbase i Tyskland der de har tenkt å utplassere nye hypersoniske raketter, sier hun.

Forrige ukes krasse uttalelse fra USA, Norge og andre europeiske land i FNs sikkerhetsråd, der de fordømte Hviterussland for situasjonen som er oppstått på grensa mot Polen, virket heller neppe konfliktdempende.

– Taktikken er uakseptabel og nødvendiggjør sterke internasjonale reaksjoner og samarbeid for å stille Hviterussland til ansvar, het det i uttalelsen.

Putin og Lukasjenko inngår avtale om tettere samarbeid

LES SAKEN