Stadig mer fornybar energi i EU

Vindturbiner foran kullkraftverket Neurath vest i Tyskland. EU-kommisjonens nye rapport om unionens energiproduksjon ble presentert under en uke før starten på klimatoppmøtet i Glasgow. Foto: Michael Probst / AP / NTB
Vindturbiner foran kullkraftverket Neurath vest i Tyskland. EU-kommisjonens nye rapport om unionens energiproduksjon ble presentert under en uke før starten på klimatoppmøtet i Glasgow. Foto: Michael Probst / AP / NTB Foto: NTB

Fornybar energi ble i 2020 den største kilden til kraftproduksjon i EU, bekrefter unionen. Utslippene går ned, men den pågående energikrisen skaper bekymring.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens 37 prosent av strømmen ble produsert med fossil energi, ble 38 prosent produsert med fornybar energi i 2020.

Dette var første gang fornybart danket ut fossilt i EUs kraftproduksjon, ifølge en ny rapport fra EU-kommisjonen. Den bekrefter tall fra to tankesmier tidligere i år.

– EU skiller seg ut, sier forsker Jan Ivar Korsbakken, som viser til fornybarandelen i Europa sammenlignet med andre deler av verden.

Med stadig mindre fossil energi har EU også klart å presse klimautslippene nedover. De var i fjor 31 prosent lavere enn i 1990.

Noe av nedgangen skyldtes pandemien, men trenden har lenge vært synkende.

Rekordhøye priser

EU-kommisjonens rapport kommer samtidig som energikrise og høye gass- og strømpriser har skapt bekymring i mange europeiske land.

Gassprisene har i høst nådd stadig nye høyder og lå i starten av oktober nesten 400 prosent høyere enn ved årsskiftet. Situasjonen har ført til økte inntekter for gasseksportøren Norge.

Også strømprisene har vært rekordhøye – både i EU og Norge – og i tillegg har prisen på kull gått til værs.

Flere ulike årsaker har bidratt til situasjonen. Men den har ført til kritikk av EUs satsing på fornybar energi.

– I Europa har virkeligheten omsider innhentet ideologien, hevdet statsviteren Ralph Schoellhammer i et intervju med Newsweek nylig.

Gassmangel

Schoellhammer mener det har vært en stor tabbe å stenge atomkraftverk i Tyskland i Sverige samtidig som kullkraften trappes ned.

Andre viser til at vindkraften ikke klarer å erstatte kullkraften når det er vindstille vær – slik det i perioder har vært de siste månedene.

Den utløsende årsaken til krisen har imidlertid vært de stigende prisene på naturgass.

– Hovedproblemet har vært mangel på gass. Sånn sett er ikke dette direkte knyttet til det grønne skiftet, sier Jan Ivar Korsbakken til NTB.

Samtidig peker også han på utfordringen med å produsere nok grønn energi når det er vindstille, gassmangel og mange kullkraftverk er nedlagt.

– Kan kopieres

I et klimaperspektiv er Korsbakken klar på at EUs økende fornybarandel er et åpenbart lyspunkt.

I en årrekke har forskere advart om at CO2-utslippene må kuttes hvis katastrofale klimaendringer skal unngås. Da må også bruken av fossil energi reduseres.

EU har prioritert denne omleggingen høyere enn mange andre regioner og land. Så langt har ni EU-land fullstendig kuttet ut kullkraft.

Korsbakken, som er ansatt ved Cicero senter for klimaforskning, tror det er mulig å kopiere EUs grønne skifte i andre deler av verden. En forutsetning er økonomiske ressurser til omleggingen og nok vind til å drive vindkraftverk.

Med mer fornybar energi og begrensede muligheter for energilagring ser han for seg strømpriser som blir mer variable – men ikke nødvendigvis mye høyere i gjennomsnitt.