Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I en dramatisk video erklærte tre ETA-medlemmer med hvite ansiktsmasker, svarte baskerluer, svarte gensere og hevede knyttnever varig våpenhvile. Kunngjøringen for ti år siden gjorde endelig slutt på det lengstvarende væpnede opprøret i vestlige Europa.
Den baskiske separatistorganisasjonen ble stiftet i 1959 – på høyden av Francisco Francos diktatur. Franco drev hard undertrykking av baskisk språk og kultur. Den venstreradikale, nasjonalistiske organisasjonen tok opp kampen og kjempet for uavhengighet for sju basiske provinser i Spania og i Frankrike. ETA fikk tidvis stor oppslutning i den baskiske regionen nord i Spania. Men konflikten skapte store spenninger både i og utenfor Baskerland.
I årene etter diktaturets fall, der Baskerland etter hvert fikk stor grad av selvstyre, mistet den militante delen av ETA mye av sympatien.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under bildet)
Volden endret også karakter. I begynnelsen var ETAs aksjoner målrettet mot myndighetspersoner og spansk politi. Etter hvert ble stadig flere sivile ofre for terroraksjonene.
Oppslutningen om kampen ble dermed svakere blant vanlige baskere. Mange som ikke støttet ETA eller tok til motmæle mot gruppen, måtte leve i stadig frykt for hevnaksjoner, krav om revolusjonsskatt og andre former for utpressing.
Gruppen, som etter hvert ble svekket og preget av splittelse, erklærte gjentatte ganger våpenhviler. Ingen av disse varte særlig lenge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå tidspunktet for slutterklæringen i 2011 var det militante ETA sterkt svekket. I tiden forut var flere toppledere pågrepet, og politiet hadde gjort store våpenbeslag.
Meningsmålinger viste også at selv blant baskere som støttet kravet om løsrivelse fra Spania, var oppslutningen om fortsatt væpnet kamp på et lavmål.
Artikkelen fortsetter under annonsen– ETA var under sterkt press fra dens politiske fløy og fra befolkningen generelt. De ønsket en endret strategi og slutt på volden, sier sosiolog Eguzki Urteaga ved Universitetet i Baskerland.
ETA var i virkeligheten ved veis ende.
I ukene før ETAs beslutning hadde ETAs ledere, via mellommenn, holdt hemmelige samtaler med den spanske regjeringen.
At ETA virkelig la bort voldsstrategien var likevel uventet.
– Det var en overraskelse, særlig fordi det var en ensidig erklæring - uten noen betingelser, sier statsviter Rafael Leonisio Calvo, som har skrevet en bok om ETA.
– Det er på tide å se på framtiden med håp. Det er også på tide å handle med ansvar og mot, lød det i ETA-erklæringen.
– Det ble virkelig et vendepunkt, fastslår Calvo.
ETA fortsatte avmilitariseringen i årene som fulgte. ETA overleverte i 2017 en liste til politiet over hemmelige våpenlagre, og med det sine siste våpen. I 2018 oppløste organisasjonen seg – og kom dessuten med en offentlig unnskyldning til ofre for voldshandlingene. ETA har til sammen rundt 850 menneskeliv på samvittigheten.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen selv om freden faktisk senket seg, er alle sårene lagt fra grodd.
– Vi har kommet langt, men vi har fortsatt sår som ikke er leget, skrev den basiske regionlederen Inigo Urkulo fra det moderate basiske nasjonalistpartiet PNV i en aviskommentar nylig.
Mange – både etterlatte etter ETA-volden og familier til ETA-medlemmer sliter fortsatt. Og det eksisterer fortsatt bitterhet og nag.
Ofrenes interessegruppe protesterer hver gang det blir holdt velkomstseremonier for ETA-medlemmer som løslates fra fengsel.
Rundt 300 saker der personer ble drept i ETA-angrep er fortsatt uløste. De etterlatte krever svar og at de skyldige finnes – og straffes.
På den andre siden protesterer familier til ETA-fanger på at de holdes i fengsler langt unna Baskerland.
De har også en fortid preget av hardhendte politiaksjoner og fordømmelser rettet mot seg som de har problemer med å glemme.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn protestdemonstrasjon som var planlagt i september med krav om et ETA-medlem skulle løslates, måtte avlyses på grunn av motdemonstrasjoner.
Arnaldo Otegi er leder for det venstreorienterte baskiske uavhengighetspartiet EH Bildu. Partiet blir sett på som arvtaker etter ETAs tidligere politiske fløy Batasuna.
Nylig ba den profilerte baskiske politikeren ofrene om unnskyldning for «de langvarige lidelsene ETA hadde forvoldt dem».
– Det skulle aldri ha skjedd, sa han.
Det er første gang en leder fra denne siden har gått så langt i å vise empati med etterlatte, og uttalelsen blir sett på som et forsøk på å bidra til forsoning.
Men for mange av ofrene går ikke uttalelsen langt nok.
EU-politiker Maite Pagazaurtundúa mistet søsteren sin Joseba i et ETA-attentat i 2003. Han er langt fra fornøyd med Otegis beklagelse. Han vil ha en «fullstendig fordømmelse av den barbariske ETA-historien», uttaler han til den spanske avisa El Pais.
Traumene og mangelen på tillit sitter i – på begge sider av den gamle konflikten. Baskerland og Spania har fortsatt en vei å gå før alle sår er grodd.
