Menneskers kjærlighet til ost og øl går så langt tilbake som 2.700 år

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjærligheten mennesker har til ost og øl går langt tilbake i tid. Ifølge en studie var nettopp det pausematen til østerrikske arbeidere i en saltgruve for 2.700 år siden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere har funnet ut av dette ved å analysere prøver av menneskelig avføring funnet i hjertet av Hallstatt-gruva i de østerrikske alpene. Studien er publisert i tidsskriftet Current Biology.

Frank Maixner, mikrobiolog ved Eurac forskningsinstitutt i Bolzano i Italia er hovedforfatter av studien, og han sier han ble overrasket over å finne ut at arbeiderne i saltgruva for over to tusen år siden var avanserte nok til å «bruke gjæring med vilje».

– Sofistikert

– Dette er veldig sofistikert, mener jeg. Dette er ikke noe jeg hadde forventet fra den tidsperioden, sier Maixner til AFP.

Funnet til forskerne er det tidligste beviset hittil for modning av ost i Europa.

Og selv om alkoholforbruket til menneskeheten er godt dokumentert i eldre skrifter og arkeologiske bevis, inneholdt saltgruvearbeidernes avføring de første molekylære bevis på øldrikking på det europeiske kontinentet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mathistorie

– Det blir stadig tydeligere at ikke bare var forhistorisk kokkekunst sofistikert, men også at komplekse bearbeidede matvarer og gjæringsteknikker har spilt en stor rolle i den tidligste mathistorien, sier Kerstin Kowarik ved det naturhistoriske museet i Wien.

Byen Hallstatt, som står på Unescos verdensarvliste, har vært et sentrum for saltproduksjon i mer enn 3.000 år, ifølge forsker Maixner. Samfunnet rundt byen er ifølge ham «et veldig spesielt sted».

– Det ligger midt i sentrum av Alpene. Samfunnet var bygget rundt saltgruva, som ga arbeid og levebrød, forklarer han.

Godt bevart

Gruvearbeiderne tilbrakte hele dagene der: jobbet, spiste og gikk på do akkurat der, ved gruva. Takket være den vedvarende temperaturen på rundt åtte grader celsius og den høye saltkonsentrasjonen i gruva, har arbeidernes avføring blitt særlig godt bevart.

Forskerne analyserte fire prøver, der én kan dateres tilbake til bronsealderen, to fra jernalderen og en fra 1700-tallet. Den ene prøven, som er omtrent 2.700 år gammel, viste seg å inneholde to typer sopp som begge er kjent for å være brukt i matlaging – også i dag.