Udemokratiske krefter truer USA

Tidligere president Donald Trump gikk på et valgnederlag i 2020 og ble ikke gjenvalgt. Men selv har han aldri godtatt valgresultatet, som han mener var stjålet. Trump har fortsatt et jerngrep rundt Det republikanske partiet, og eksperter mener han vil stille til presidentvalget i 2024. Frykten er at han og tilhengerne hans da ikke vil sky noen midler. Foto: AP / NTB
Tidligere president Donald Trump gikk på et valgnederlag i 2020 og ble ikke gjenvalgt. Men selv har han aldri godtatt valgresultatet, som han mener var stjålet. Trump har fortsatt et jerngrep rundt Det republikanske partiet, og eksperter mener han vil stille til presidentvalget i 2024. Frykten er at han og tilhengerne hans da ikke vil sky noen midler. Foto: AP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Donald Trump er den første presidenten i USAs historie som nektet å akseptere valgresultatet. Likevel flørter han med et comeback. Det gjør mange bekymret.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dramatikk rundt amerikanske presidentvalg er ikke ukjent. Valget i 2000 er et eksempel på det. Republikanske George W. Bush vant over demokratenes Al Gore, med et resultat som var sterkt omdiskutert.

Valgresultatet ble først avgjort etter flere nye opptellinger og en avgjørelse i USAs høyesterett, som Gore motvillig godtok.

Konkurransen om Det hvite hus i 2020 utløste som kjent enorm sosial uro og splittelse. Donald Trump nektet å godta resultatet, selv etter en rekke omtellinger og rettskjennelser. Bevegelsen «Big Lie» (Den store løgnen) oppsto med påfølgende uro og protester.

Det er mye som tyder på at Trump, som altså fortsatt nekter å godkjenne valgresultatet, vil stille som presidentkandidat på ny i 2024.

Det har fått mange til å frykte hva USA kan ha i vente.

Demokratisk dommedag

Seniorforsker Robert Kagan ved tankesmia Brookings Institution skisserte i forrige uke et dommedagsscenario i Washington Post.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– USA går mot den største politiske og konstitusjonelle krisen siden borgerkrigen, mener Kagan.

Den nykonservative forskeren advarer om at de neste tre-fire årene vil kunne bli preget av stor uro, som massevold, føderale myndigheters sammenbrudd og en inndeling av landet i blå og røde soner – fargene til henholdsvis demokratene og republikanere.

Faresignalene kan være vanskelig å få øye på. Pandemien, økonomiske nedgangstider og globale kriser har nemlig tatt det meste av oppmerksomheten det siste året. Dessuten mener Kagan at mange er preget av ønsketenkning eller fornektelse. Men han mener at det ikke bør være tvil om følgende forhold:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Donald Trump vil uten tvil være den republikanske presidentkandidaten i 2024. Håpet og forventningen om at han ville falme og miste innflytelse utenfor Det hvite hus, har vært urealistisk, sier Kagan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Trump er en mammut på meningsmålingene og har et jerngrep om Det republikanske partiet. Han er i ferd med å bygge opp en gigantisk pengekasse til valgkampen. Hvis han ikke får problemer med helsa, stiller han, mener Kagan.

Trump og hans republikanske tilhengere forbereder seg dessuten aktivt på å sikre seieren – for enhver pris. Trumps anklager om valgsvindel i 2020 vil i årene som kommer, danne grunnlag for eventuelt å utfordre framtidige valgresultat som ikke går hans vei, mener Kagan videre.

Mange deler bekymringen

Meningsmålinger tyder på at et flertall av amerikanerne deler – i hvert fall noen av – Kagans bekymringer: 56 prosent av dem som svarte i en CNN-undersøkelse i september, mente at amerikansk demokrati er under angrep.

37 prosent svarte at demokratiet blir utfordret. Bare 6 prosent mener at det ikke er i fare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hele 78 prosent av republikanerne som deltok i CNN-undersøkelsen, sa at de ikke tror Joe Biden vant presidentvalget på lovlig måte. Det er et tall som stemmer overens med funn fra andre meningsmålinger.

Trumps uopphørlige og høyst ubegrunnede påstander om at presidentvalget i november 2020 ble «stjålet» av demokraten Joe Biden, har faktisk sivet inn i det politiske blodet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Stormingen av Kongressen 6. januar ble svært stygg og vakte bred fordømmelse. Men demonstrantenes slagord om at Joe Biden hadde stjålet presidentvalget har likevel fått godt fotfeste i USA. Foto: AP / NTB
Stormingen av Kongressen 6. januar ble svært stygg og vakte bred fordømmelse. Men demonstrantenes slagord om at Joe Biden hadde stjålet presidentvalget har likevel fått godt fotfeste i USA. Foto: AP / NTB

Nytt fenomen

«Big Lie»- bevegelsen er et nytt fenomen, sier Edward Foley, professor i konstitusjonell rett ved Ohio State University.

– Det har vært strid om valgopptelling tidligere – som Bush/Gore i 2000 – og det har vært gjort nye opptellinger så lenge det har vært valg i Amerika, sier Foley.

Men «Big Lie» er noe nytt. Dette fenomenet er frakoblet virkeligheten og er som et sosialt sykdomsbilde, mener Foley.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke rettferdig?

Richard Hasen er professor i juss og statsvitenskap ved University of California. Han skrev nylig en forskningsartikkel om at USAs demokrati er truet, og at landet står overfor «en virkelig fare for at neste valg undergraves».

– Det er alvorlig fare for at presidentvalget i 2024 og andre fremtidige amerikanske valg ikke vil bli gjennomført på en rettferdig måte, og at resultatet ikke vil gjenspeile frie valg, skriver Hasen.

En klar strategi?

Republikanernes strategi innebærer blant annet å innføre restriksjoner på lovene om registrering og identifisering av velgere i statene der de styrer.

Demokratene mener endringene går ut over minoritetsstemmene. Republikanerne hevder de gjør det for å styrke valgets legitimitet.

Strategien innebærer også å bytte ut «tvilsomme» valgtjenestemenn, slike som blant andre Brad Raffensperger i Georgia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Republikanske Raffensperger nektet å adlyde Trump som ba ham om å «finne» 11.780 ekstra stemmer, noe som ville ha endret valgresultatet der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis du har riktig person på plass, vil du også ha stor innflytelse på hvordan valget gjennomføres, hvordan stemmene telles, hvem som erklæres som vinner og hvordan valgkollegiet stemmer, fastslår Larry Sabato. Han er direktør for Senter for politikk ved University of Virginia.

Slike «lojale» valgtjenestemenn ville i teorien dermed kunne ignorere valgresultatet i sine stater, dersom det går imot Trump. De ville kunne utnevne egne valgmenn til valgkollegiet.

Valgkollegiet er det organet som ved indirekte valg formelt velger den som skal velges, nemlig presidenten. De gjør dette på vegne av de velgerne som først valgte valgkollegiet.

Representantenes hus

Republikanerne ligger for øvrig godt an til å vinne flertallet i det i dag demokratisk-kontrollerte Representantenes hus i 2022, noe som i så fall vil gi dem enda mer makt og innflytelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stormingen av Kongressen 6. januar ble svært stygg – med blodsutgytelse og opptøyer. Stormingen vakte bred forferdelse og avsky. Da visepresident Mike Pence deretter nektet å følge Trumps krav om at han skulle avvise valgresultatet og utnevne Trump til vinner, var resultatet gitt. Joe Biden ble endelig utnevnt til USAs president.

– Men hvis medlemmer av Kongressen 6. januar 2025 er disponert for «Big Lie»-holdningen, og er villige til å avvise valgresultater for ren politisk makt … da vil vi få se et virkelig sykt demokrati, sier Foley.