Ingen lettelser i sikte for Jemens krigstrøtte og utmattede befolkning

Houthi-tilhengere feirer sjuårsdagen for overtakelsen av hovedstaden Sana. Foto: AP/NTB
Houthi-tilhengere feirer sjuårsdagen for overtakelsen av hovedstaden Sana. Foto: AP/NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

For sju år siden inntok Houthi-militsen Jemens hovedstad. Det resulterte i en utarmende krig, med dyp fattigdom og lidelse – med få utsikter til snarlig fred.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den humanitære krisen i det fra før fattige Jemen betegnes som verdens verste, der millioner av mennesker trues av hungersnød og sykdom. Årsaken til lidelsene er den utmattende borgerkrigen som raser i landet, og som ikke ser ut til å ha noen ende. Partene i konflikten er beskyldt for grove krigsforbrytelser.

Men i Jemens hovedstad Sana feirer houthiene med fest og parader at det i høst var sju år siden de inntok hovedstaden.

Inntok Sana

Borgerkrigen i landet ble altså utløst i 2014 da den iranskstøttede Houthi-militsen tok kontroll over hovedstaden Sana og store deler av den nordlige delen av landet. President Abd-Rabbu Mansour Hadi og hans regjering valgte etter hvert å flykte til Saudi-Arabia.

Den saudiledede koalisjonen, den gang med støttet fra USA, gikk inn i krigen i mars 2015 for å prøve å gjeninnsette Hadi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Situasjonen blir i dag karakterisert som fullstendig fastlåst – på bekostning en befolkning som er hjelpeløst fanget av kamphandlingene.

Minst 18.000 sivile jemenitter er drept eller såret i luftangrep etter at krigen begynte å eskalere i 2015, fremgår det av en FN-rapport som ble lagt fram tidligere i høst. Samtidig trues befolkningen av hungersnød og mangel på elementære helsetjenester. Jemenittiske og internasjonale menneskerettsgrupper anklager de krigførende partene i Jemen for å bruke utsulting av befolkningen som en taktikk i krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Diplomatiske forsøk

Det har opp gjennom disse årene vært utallige diplomatiske forsøk for å stoppe kampene mellom de Iran-allierte opprørerne og den internasjonalt anerkjente regjeringen som støttes av Saudi-Arabia. Men fortsatt er det ingen utsikter til å få slutt på konflikten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Analytikere mener at maktbalansen i dag har vippet til fordel for Houthi-opprørerne.

Den saudiarabisk-ledede militære koalisjonen har gjennomført en rekke vellykkede luftangrep mot Houthi-opprørerne sør i landet, og opprørerne har tapt viktige områder der.

Men houthiene kontrollerer fortsatt store deler av områdene i nord og i vest og framstår sterkere enn noensinne. De lykkes i å gjennomføre smertefulle angrep på regjeringsstyrkene – og retter også en rekke angrep, både med langtrekkende raketter og droner, mot mål i Saudi-Arabia.

Fragmentert

– Etter sju år er vi vitne til en klar endring i maktbalansen. Regjeringssiden er kraftig fragmentert, mener Maged al Madhaji fra tenketanken Sana Center.

Mens opprørerne styrer områder som ligger under deres kontroll med jernhånd, er det utstrakt vanstyre og splittelser på den andre siden. Regjeringssiden er ute av stand til å tilby grunnleggende offentlige tjenester til befolkningen, samtidig som separatister i sør krever å få en større politisk rolle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De største kampene

Selv om houthiene har gått på store militære tap de siste månedene, forsøker de igjen å angripe og ta kontroll over byen Maarib, som er regjeringens siste høyborg i den oljerike provinsen med samme navn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis de klarer å erobre den viktige byen, vil det styrke deres posisjon i de FN-styrte fredsforhandlingene.

Opprørerne har forsøkt å ta byen tidligere i år, og de harde kampene førte til hundrevis av døde på begge sider.

Peter Salisbury er analytiker ved International Crisis Group. Han mener mye har endret seg i løpet av disse sju årene.

De facto myndigheter

– Houthiene har gått fra å være en opprørsbevegelse med relativt begrenset makt, til å bli de facto myndighetene. De kontrollerer hovedstaden og et område der mer enn 20 millioner mennesker bor, sier han.

Han peker også på at houthiene er blitt svært kampherdet etter å ha kjempet mange kriger mellom 2004 og 2010 med den daværende jemenittiske regjeringen. I 2009 og 2010 hadde de også en rekke sammenstøt ved grensen med Saudi-Arabia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så lenge det pågår en kamp om Maarib, vil kampene i det meste av landet også fortsette. Det vil øke spenningen og forverre situasjonen, mener Madhaji.

Vanskelig oppgave

FNs nye utsending til Jemen, den svenske diplomaten Hans Grundberg, overtok nylig oppgaven etter at forgjengeren, Martin Griffiths, innrømmet at hans tre år lange innsats hadde vært «forgjeves».

Elisabeth Kendall, forsker ved University of Oxfords Pembroke College, mener at Grundbergs hovedutfordring vil være å finne en våpenhvilemodell som houthiene kan godta slik at en fredsprosess faktisk kan begynne.

Houthiene krever blant annet gjenåpning av flyplassen i hovedstaden Sana før de kan godta en avtale om våpenhvile. Flyplassen ble stengt for kommersiell flytrafikk i 2016 og har vært et stridsspørsmål siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De siste samtalene fant sted i Sverige i 2018, da partene ble enige om å utveksle en stor gruppe fanger. Partene ble også enige om å spare havnebyen Hodeida, som fungerer som landets redningslinje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men til tross for våpenhvileavtalen om Hodeida, er det gjentatte ganger brutt ut voldelige sammenstøt mellom opprørerne og regjeringsvennlige tropper rundt den strategiske byen.

Håp om fred?

Håpet om å få til fred i det splittede og sterkt krigsherjede landet, er derfor stadig svært tynt.

Både FNs Griffiths og USAs spesialutsending Tim Lenderking har lenge reist rundt i regionen for å presse fram en fredsløsning, uten å lykkes.

– Uten en betydelig innsats på lokalt nivå vil ingen internasjonalt drevet fredsavtale holde, mener Kendall.

Ifølge Madhaji er det ingen positive tegn som tyder på et skifte i nær fremtid.

– Hvis en av partene føler at den er sterkere enn den andre, vil situasjonen trolig forverres ytterligere både i år og neste år, sier han.

– Den sterkeste part er vanligvis ikke den som inngår kompromisser for å oppnå fred, avslutter han.