Mayak-ulykken:Kjernekraftkatastrofen ble holdt hemmelig for offentligheten

Et skilt advarer folk mot å plukke bær og fiske utenfor en forlatt skole utenfor den stengte byen Oziorsk.
Et skilt advarer folk mot å plukke bær og fiske utenfor en forlatt skole utenfor den stengte byen Oziorsk. Foto: Denis Sinyakov / Reuters/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1957 ble Tsjeljabinsk oblast i Russland rammet av en av historiens største kjernekraftulykker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verden utenfor Sovjet ante ingenting om hva som hadde skjedd, eller at det enorme kjernekraftverket i det hele tatt eksisterte. Først flere tiår senere kom sannheten ut.

– Flere i familien min døde av kreft, men jeg visste bedre enn å spørre hvorfor, forteller russiske Nadezhda Kutepova til BBC.

Hun vokste opp i byen Oziorsk, og i ung alder spurte hun moren hvorfor byen deres var så mye finere enn alle byene rundt. Det hun ikke visste var at den vakre byen ikke eksisterte på kartet og at hun og de andre om lag 100.000 innbyggerne, ifølge offentlig register, ikke fantes.

Byen som ikke eksisterte

Slik var livet for innbyggerne i nabobyen til det hemmelige kjernekraftverket Mayak, fødestedet til Sovjets atomprogram.

Samtlige av byens voksne befolkning hadde skrevet under på at de selv skulle fjernes fra alle registre, som var kravet for å få jobbe med Sovjets store håp, kjernekraft. Grunnet hemmeligholdet ble det også lett for Sovjet å holde det for seg selv da den katastrofale kjernekraftulykken rammet byen i 1957.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Krigen hadde knapt stilnet da Lavrentij Berija brettet opp ermene og gikk i gang med Sovjets atomprogram. Samtidig besluttet han at Sovjets største kjernekraftverk skulle bygges, og giganten skulle ligge i Tsjeljabinsk oblast i Russland.

På knappe tre år ble kraftverket bygget, i hu og hast og i all hemmelighet. Over 40.000 fanger fra Gulag ble satt til å bygge kraftverket og den hemmelige byen «Kode 40», som senere fikk navnet Oziorsk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fem plutonium-reaktorer som skulle mate atomvåpen ble bygget. Disse er ikke aktive i dag.

Video: Slik har du aldri sett Tsjernobyl før

«Vi stiller ikke slike spørsmål»

I 1948 ble Mayak åpnet og alle som fikk jobb ved kjernekraftverket fikk bo i byen Oziorsk. Blant dem var Nadezhda Kutepova bestemor og far, som begge arbeidet i Mayak.

Bestemoren var atomingeniør og faren var likvidator. Begge døde senere av kreft. Kutepova stilte ikke spørsmål rundt dødsfallene i familien, men synes imidlertid det var rart at byen deres sto som et pent smykke blant de ellers grå byene i området.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det jeg husker mest av alt fra barndommen var at byen vår så langt rikere ut enn byene rundt oss, og jeg spurte mamma hvorfor byen vår ikke er som alle andre byer, forteller Kutepova. Svaret fra moren var kort og kontant: «Vi stiller ikke slike spørsmål».

Les også: Kina avviser lekkasje fra atomkraftverk

(Saken fortsetter under bildet)

Bildet er tatt på området hvor kjernekraftverket ligger. I bygget i midten arbeidet administrasjonen. Foto: US Army Corps of Engineers/Wikimedia Commons
Bildet er tatt på området hvor kjernekraftverket ligger. I bygget i midten arbeidet administrasjonen. Foto: US Army Corps of Engineers/Wikimedia Commons

500.000 mennesker ble utsatt for livsfarlige nivåer

Katastrofen i 1957 inntraff ved at en dårlig ivaretatt oppbevaringstank eksploderte og mellom 50 og 100 tonn radioaktivt søppel ble spydd ut over området.

Som følge av eksplosjonen oppsto en sky av radioaktivitet som strakk seg over et område på 750 kvadratkilometer, og folket ble utsatt for 20 ganger så mye radioaktivitet som dem som befant seg like utenfor Tsjernobyl i 1986, skriver The Guardian.

Grunnet hemmeligholdet er det umulig å vite nøyaktig hvor mange liv som gikk tapt i ulykken, men om lag 500.000 mennesker ble utsatt for livsfarlige nivåer av radioaktivitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sikkerheten ble ignorert

Sovjet, som var i et atomkappløp med USA, klarte å holde ulykken hemmelig gjennom store deler av den kalde krigen. Først 30 år etter katastrofen fant sted, fikk verden vite om det som skulle vise seg å være en av historiens største kjernekraftkatastrofer. Vesten kunne ikke få vite at kraftverket som hadde matet Sovjets første atomvåpen hadde blitt rammet av en enorm ulykke.

Kraftverket er i bruk den dag i dag. Foto: US Army Corps of Engineers/Wikimedia Commons
Kraftverket er i bruk den dag i dag. Foto: US Army Corps of Engineers/Wikimedia Commons

– Problemet oppsto allerede i starten ved at atomkraftverket ble bygget i hu og hast i håp om ta igjen USA. Sikkerheten ble derfor ignorert, forteller historiker Jeronim Perovic til BBC.

Sovjet var et regime hvor hemmelighold var svært normalt. Så verken innbyggerne eller lokale myndigheter stilte spørsmål ved sikkerheten eller hvorfor de selv måtte fjernes fra alle register.

Mange måtte evakueres, og myndighetenes forklaring til beboere utenfor Oziorsk var «et smitteutbrudd».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til innbyggerne i atom-byen Oziorsk, hvor Mayak-arbeiderne bodde, var forklaringen at «et kontrollert utslipp» hadde funnet sted som del av et eksperiment.

«Russlands utvalgte»

Oziorsk er fremdeles bebodd den dag i dag og er som å vandre inn i en amerikansk by fra 1950-tallet. Bak høye gittergjerder ligger det The Guardian beskriver som et vakkert enigma tatt ut fra «The Twilight Zone».

Men i dag vet innbyggerne sannheten: Oziorsk er et av planetens mest radioaktive områder. Vannet de drikker er svært forurenset og det ellers spiselige bæret som vokser rundt dem kan være så giftig at barnet deres blir syk. Likevel vil ikke innbyggerne flytte.

Mayak-kraftverket er fortsatt i drift, og innbyggerne i Oziorsk anser seg selv som «Russlands utvalgte», skapt til å bo i den forbudte byen. De fleste er født og oppvokst i byen, av foreldre som arbeidet ved kraftverket i Sovjets tid. Ønsket til de fleste er at også deres barn skal vokse opp og leve resten av livet i «Kode 40».

Se video:Ble spøkelsesby etter Tsjernobyl-ulykken – åpnes for turisme: