Forsvarsekspert om den nye forsvarsavtalen: – Kan få konsekvenser for Norge

Australia, Storbritannia og USA har inngått i en forsvarsavtale som medfører at Australia skal utvikle og ta i bruk atomdrevne ubåter.
Australia, Storbritannia og USA har inngått i en forsvarsavtale som medfører at Australia skal utvikle og ta i bruk atomdrevne ubåter. Foto: U.S. Navy/AP/NTB

Professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) Øystein Tunsjø forventer at Nato vil bli mer involvert i konflikten i Sør-Kina-havet, og tror den nye forsvarsavtalen Aukus vil kunne få konsekvenser for Norge.

Forrige uke kunngjorde USA, Storbritannia og Australia at de går sammen i en ny forsvarsavtale de har gitt navnet Aukus. Den innebærer blant annet at Australia skal bygge tolv atomdrevne ubåter, og at de dermed vraker en storkontrakt om å kjøpe konvensjonelle ubåter fra Frankrike. Som konsekvens har Frankrike trukket sine ambassadører ut av Australia og USA, og eksperter frykter at avtalen vil kunne resultere i splittelse mellom sentrale Nato-land. Det vil også kunne få konsekvenser for Norge, mener professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

– USA er Norges sikkerhetsgarantist

Professor ved Institutt for forsvarsstudier forventer at Nato vil bli mer involvert i konflikten i Sør-Kina-havet. Foto: Forsvaret
Professor ved Institutt for forsvarsstudier forventer at Nato vil bli mer involvert i konflikten i Sør-Kina-havet. Foto: Forsvaret

Kina er USAs største utfordring, både økonomisk og militært. Som resultat har Nato-makten i en lengre periode prioritert Kina og Stillehavsregionen, og Tunsjø anser det som svært sannsynlig at Nato vil bli mer involvert i Sør- og Øst-Asia enn det alliansen er i dag. Et stålfokus på Asia-området vil kunne påvirke Norges sikkerhet.

– Norge vil kunne påvirkes negativt i en slik utvikling fordi det kun er USA som er en troverdig sikkerhetsgarantist mot Russland i nord. Det er derfor viktig at Norge fortsetter å legge til rette for mer samarbeid med USA, sier Tunsjø til ABC Nyheter.

Tunsjø påpeker at selv om Nato trolig vil bli mer involvert i konflikten i Sør-Kina-havet, så ønsker ikke USA å dra europeiske land for langt inn i området og ber landene ta mer ansvar for europeisk sikkerhet.

– USA etterspør en bedre arbeidsfordeling, hvor europeiske land tar større ansvar for Europa, sier Tunsjø.

EU som militærmakt

I kjølvannet av samarbeidsavsløringen, som tok Frankrike og flere allierte land på sengen, har spørsmålet om en europeisk forsvarsallianse nok en gang havnet i fokus. Det har lenge vært snakk om å potensielt styrke EUs militære krefter, og om EU-landene burde etablere seg som en militærmakt. Temaet ble aktuelt da Brexit ble et faktum, og er nok en gang blitt et samtaleemne. Tunsjø mener at Europa er bedre skodd i et tett samarbeid med USA.

– En slik allianse ligger langt frem i tid, hvis den i det hele tatt realiseres. Uten et tungt amerikansk nærvær i Europa vil det kanskje bli vanskeligere, ikke lettere, for europeiske land å samarbeide, sier Tunsjø.

– Kan få en krig mellom USA og Kina

Eksperter mener at forsvarsvavtalen mellom USA, Storbritannia og Australia kommer som konsekvens av Kinas stadig økende tilstedeværelse i Sør-Kina-havet. Dette har fått både Kina og Nord-Korea til å reagere.

– Er det reell frykt for at den nye avtalen vil føre til at konflikten eskalerer heller enn at den roer seg ned?

– På sikt er det reell frykt for at konflikten kan eskalere. Rivaliseringen foregår i et område hvor betydningen av atomvåpen er annerledes enn i Europa under den kalde krigen. Vi kan få en krig mellom USA og Kina, men den vil trolig ikke eskalere til en eksistensiell krig med bruk av atomvåpen, sier Tunsjø.

Tunsjø mener at et militært samarbeid med Australia er blitt en viktig brikke i kampen mot Kinas maktgrep, hvor Australia vil kunne bidra til å demme opp for Kina, som har gjort Sør-Kina-havet mindre og mindre tilgjengelig for amerikanske styrker.

– Grunnet Kinas nektelseskapasiteter er USA blitt tvunget til å operere lenger unna Kinas kyst, særlig i en konflikt. Da er det viktig med et nært samarbeid med Australia, som trenger større militær kapasitet dersom de skal bidra. Atomdrevne angrepsubåter er ideelt for dette, sier Tunsjø.

Personvernpolicy