Verdenslederne spisser ørene når Biden taler i FN

USAs president Joe Biden skal tirsdag tale på FNs høynivåuke. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB
USAs president Joe Biden skal tirsdag tale på FNs høynivåuke. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB Foto: NTB

Joe Biden har lovet mer internasjonalt samarbeid. Det løftet vil verdenslederne ha i bakhodet når presidenten deltar på sin første høynivåuke i FN.

78-åringen startet sin presidentperiode med å erklære at «USA er tilbake».

Mens Bidens forgjenger Donald Trump hadde et noe frynsete rykte når det kom til internasjonalt samarbeid, har Biden forkynt en mer forsonende tone – i et forsøk på å reparere og styrke USAs forhold til resten av verden.

Under FNs høynivåuke i New York denne uka vil verdenslederne i det stille følge nøye med på om han virkelig vil følge opp det han har sagt og bli en bedre samarbeidspartner enn Trump.

Amerikanske myndigheter anser uka som en viktig plattform for Biden til å legge fram sine prioriteringer og koordinere internasjonalt samarbeid for å takle en rekke kriser.

Mandag skal Biden møte FN-sjef António Guterres, før han tirsdag skal tale for verdenslederne i generalforsamlingen på åpningsdagen for høynivåuka. Senere vil han møte statsministerne for Australia, India og Japan i Washington, hvor han også har invitert Storbritannias statsminister Boris Johnson.

Lang liste

Lista over utfordringene som står på agendaen når verdenslederne møtes denne uka, er lang.

Én av dem er situasjonen i Afghanistan, hvor det skaper hodebry hvordan man skal forholde seg til Taliban, som grep makten mens USAs og Natos styrker ble trukket tilbake.

USA har sperret Afghanistans valutareserver i New York, noe som tilsvarer drøyt 60 milliarder kroner, mens EU og Verdensbanken har stanset finansiering av prosjekter i landet.

Strategien er å kvele Talibans pengestrøm for å tvinge landets nye ledere til å respektere kvinners rettigheter og religiøse minoriteter.

Biden har høstet kritikk for beslutningen om å holde seg til fristen som var satt for tilbaketrekkingen, 31. august. Storbritannia og flere andre land oppfordret Biden til å holde amerikanske styrker på flyplassen i Kabul lengre.

Diplomatisk krise

Høynivåuka arrangeres samtidig som Biden står midt i en diplomatisk krise etter at Australia droppet en fransk kontrakt på nye ubåter. Konflikten involverer USA, Frankrike, Storbritannia og Australia.

Frankrike har kalt hjem sine ambassadører til USA og Australia etter vrakingen av kontrakten som var verdt flere hundre milliarder kroner. Australia inngikk heller et strategisk samarbeid med USA og Storbritannia, uten at Frankrike var orientert om prosessen underveis.

Ubåtkrangelen har skapt splittelse mellom sentrale Nato-land og anses som ytterligere en konsekvens av at USA prioriterer Kina framfor Europa. Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian har omtalt kontraktbruddet som «et svik».

– Det var virkelig en dolk i ryggen. Det minner veldig om det som Trump drev med, sier en talsperson for den franske regjeringen.

Biden og Frankrikes president Emmanuel Macron har avtalt å ringes i forkant av høynivåuka.

Politiske svanesang

Coronapandemien vil også stå høyt på agendaen. Biden avslo på et tidlig tidspunkt oppfordringen om å donere 4–5 prosent av USAs vaksinedoser til land som trenger det.

I sommer kunngjorde han imidlertid at USA skulle kjøpe 500 millioner doser som skulle distribueres av et WHO-støttet initiativ for vaksinedistribusjon. Biden ventes å kunngjøre ytterligere grep for å styrke den globale vaksinebistanden.

Møtene vil i tillegg markere en politisk overgangsperiode for en rekke allierte. Tysklands statsminister Angela Merkel går snart av etter 16 år i sjefsstolen, mens Macron står overfor et presidentvalg i april i en tid hvor han sliter i motbakke på meningsmålingene.

Høynivåuka blir også Norges statsminister Erna Solbergs siste mulighet til å slå av en prat ansikt til ansikt med Biden og andre internasjonale kollegaer i det som blir hennes siste FN-samling som statsminister for denne gang.

Personvernpolicy