Raseri i Kina og Frankrike etter ubåtavtale mellom Australia og USA

President Joe Biden (i midten) presenterte det nye partnerskapet sammen med Australias statsminister Scott Morrison (til venstre) og Storbritannias statsminister Boris Johnson (til høyre) sent onsdag kveld norsk tid. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB
President Joe Biden (i midten) presenterte det nye partnerskapet sammen med Australias statsminister Scott Morrison (til venstre) og Storbritannias statsminister Boris Johnson (til høyre) sent onsdag kveld norsk tid. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Frankrike kaller det et dolk i ryggen, mens Kina sier den regionale stabiliteten står på spill. Nytt forsvarssamarbeid mellom USA, Australia og Storbritannia vekker sterke reaksjoner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Partnerskapet får navnet Aukus og innebærer at Australia skal bygge tolv atomdrevne ubåter. Dermed vraker landet planen om å kjøpe ubåter fra Frankrike.

– Det er virkelig et dolk i ryggen. Vi hadde etablert et tillitsforhold til Australia, men denne tilliten er blitt brutt, sa Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian til radiokanalen France Info torsdag.

– Jeg er svært sint i dag – og bitter. Dette er ikke noe allierte gjør mot hverandre. Denne plutselige og uforutsigbare beslutningen minner veldig om hva Trump kunne ha gjort, føyer han til.

Det nye forsvarssamarbeidet tolkes som et forsøk på å demme opp for Kinas innflytelse i blant annet Stillehavsregionen, og ble kunngjort av USAs president Joe Biden, Storbritannias statsminister Boris Johnson og Australias statsminister Scott Morrison på et videomøte onsdag kveld norsk tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Avtalen kom som en stor overraskelse uten noen offentlig debatt i forveien. Ifølge analytikere kan den føre til et enda dårligere forhold mellom Australia og Kina.

– Europa må på banen

Frankrike, som også har sterke interesser i Stillehavsregionen, mener at avtalen har gjort det enda viktigere med et utvidet forsvarssamarbeid i Europa.

Den danske professoren Peter Viggo Jakobsen ved Forsvarsakademiet tviler imidlertid på at EU-landene kan bli enige om en stor militær rolle i Asia.

– Det kan kanskje føre til at det kommer noen EU-koordinerte flåteoperasjoner der ute. Men noe annet enn det har jeg meget vanskelig for å forestille meg, sier han til Ritzau.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skyldes blant annet at flere EU-land ikke ønsker å komme i klinsj med Kina, føyer han til.

Deler teknologi

Avtalen åpner for at de tre landene kan dele teknologi som dekker blant annet nettsikkerhet, kunstig intelligens, undervannssystemer og langtrekkende angrepsevner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I dag inngår våre land neste generasjons partnerskap ved å bygge på et sterkt grunnlag av etablert tillit, sa Morrison.

– Vi har alltid sett verden gjennom den samme linsen. Vi har alltid hatt tro på en verden som fremmer frihet, respekterer menneskeverd, rettsregler, selvstendige lands uavhengighet og fredelig sameksistens mellom land, sa han.

Kina kommer imidlertid med hard kritikk mot avtalen.

– Den undergraver fred og stabilitet i regionen på alvorlig vis, sa talsmann for utenriksdepartementet i Beijing, Zhao Lijian, torsdag.

– Komplisert del av verden

Boris Johnson mener at den nye forsvarsalliansen vil bidra til å styrke båndene mellom de tre engelskspråklige landene, slik at de kan konsentrere seg om det han kaller en stadig mer komplisert del av verden.

Joe Biden understreker at samarbeidet er strategisk viktig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har behov for å kunne se både på det nåværende strategiske bildet i regionen og på hvordan det kan komme til å utvikle seg, sa Biden.

Før avtalen ble inngått, forsøkte en høytstående tjenesteperson i Biden-administrasjonen å tone ned ideen om at alliansen har til hensikt å avskrekke Kina. Alliansen retter seg ikke mot noe enkelt land, uttalte kilden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Australias statsminister har samtidig invitert Kinas president Xi Jinping til samtaler, til tross for at høynivåsamtaler mellom Australia og Kina er frosset og spenningsnivået mellom de to landene økende.

– Det er en åpen invitasjon til president Xi for å diskutere andre saker, sa Morrison.

Atomdrevne ubåter

Som del av partnerskapet får Australia tilgang på atomubåtteknologi.

– Vi planlegger å bygge disse atomubåtene i Adelaide i Australia i tett samarbeid med USA og Storbritannia, sa Morrison.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Atomubåtene er ikke ment til å utstyres med atomvåpen, uttalte lederne.

– Ubåtene skal drives av kjernefysiske reaktorer, ikke utstyres med atomvåpen, understreket Johnson.

Den tidligere avtalen med franske Naval Group dreide seg om salg av konvensjonelle ubåter til Australia. Den var regnet som svært lukrativ for franskmennene.

Fransk avtale

– Australia ønsket ikke å gå videre til neste fase i programmet, noe som er en stor skuffelse for Naval Group, som har tilbudt Australia konvensjonelle ubåter av ypperste yteevne, uttaler selskapet til nyhetsbyrået AFP.

Naval Groups-avtalen har vært en het potet i Australia som følge av forsinkelser og budsjettoverskridelser.

– Beslutningen vi har tatt om å ikke fortsette med de franske ubåtene og i stedet fortsette på denne veien, er ikke noen helomvending, men en endring gjort på grunnlag av behov, framholder Morrison.

Han bekrefter at Australia også skal skaffe seg amerikanske krysserraketter av typen Tomahawk.

New Zealand er på sin side kritisk til avtalen.

– New Zealands standpunkt, som er knyttet til forbudet mot atomdrevne fartøy i våre farvann, forblir uendret, sier statsminister Jacinda Ardern.