Hvor gode er egentlig coronavaksinene fra Russland og Kina?

<p>Sputnik-vaksiner ankommer Tunisia i mars 2021. Landet har også fått vaksiner fra det kinesiske selskapet Sinovac. (Foto: AP Photo / Hassene Dridi)</p>
Sputnik-vaksiner ankommer Tunisia i mars 2021. Landet har også fått vaksiner fra det kinesiske selskapet Sinovac. (Foto: AP Photo / Hassene Dridi)

Selv om de ikke er godkjent i Europa, har millioner av mennesker verden over fått enten Sputnik eller en av tre kinesiske coronavaksiner.

Russland gikk høyt ut med Sputnik-vaksinen. Ikke bare var de først ute. De meldte også at vaksinen var 92 prosent effektiv.

Men selv etter resultatene fra fase tre av testingen ble publisert, høstet Russland kritikk for manglende åpenhet. Kritikere etterlyste dataene fra utprøvningen. Flere påpekte også detaljer i rapporten som ikke hang helt på greip.

I Russland er vaksineskepsisen høy. Bare 22 prosent har blitt fullvaksinerte, ifølge det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Derfor har det også vært vanskelig å vite hvor bra denne vaksinen egentlig er. Og ikke minst hvor trygg den er.

Nå begynner derimot et tydeligere bilde å komme frem.

Sputnik effektiv mot deltavarianten

Nye studier støtter nemlig at Sputnik er en god vaksine.

En av disse er fra St. Petersburg. Den viser at vaksinen beskytter godt mot alvorlig sykdom av deltavarianten av viruset.

Flere har vært bekymret for russiske myndigheters innblanding i rapporter om Sputnik-vaksinen. Derfor er det en fordel at denne studien er gjort av forskere som hverken har tilknytninger til myndighetene eller selskapet bak vaksinen, Gamaleya. Det sier immunolog John Mooreved Weill Cornell Medicine til det vitenskapelige tidsskriftet Science.

14 000 personer med covid-19 var med i studien. Rundt 1300 av disse var fullvaksinerte. De dobbeltvaksinerte hadde 81 prosent beskyttelse mot å bli innlagt på sykehus.

Og dette var på et tidspunkt da deltavarianten av coronaviruset så godt som tatt over i Russland.

Studien er ikke fagfellevurdert, men er publisert som en såkalt preprint i databasen Medrxiv.

Mange får bare første dose

Den russiske vaksinen har blitt tatt i bruk i mange land, inkludert Tyrkia, Sør-Korea, Argentina og India.

Men i flere land får folk en enklere versjon av vaksinen. De får bare én dose.

Det er fordi vaksinen er litt mer komplisert å produsere enn mange andre.

Teknologien bak Sputnik-vaksinen ligner på den som er brukt i vaksinene fra AstraZeneca og Janssen.

Det betyr at de bruker et ufarliggjort forkjølelsesvirus til å levere DNA inn i cellene til den som blir vaksinert. DNA-biten gir kroppen beskjed om å lage de små piggene på utsiden av coronaviruset. Slik lærer immunforsvaret å kjenne igjen viruset.

Men i motsetning til AstraZeneca er de to dosene av Sputnik ulike.

To forskjellige forkjølelsesvirus

Det russiske selskapet bruker nemlig to forskjellige forkjølelsesvirus i første og andre dose.

Tanken bak er at immunforsvaret ikke skal kjenne igjen viruset den andre gangen sprøyten settes. Da kunne kroppen potensielt ha ødelagt vaksinedosen før den rakk å virke.

Problemet med denne løsningen er at de to dosene må lages hver for seg. Derfor er det både billigere og enklere bare å produsere den første dosen.

Likevel ser Sputnik ut til å gi ganske god beskyttelse også med bare én dose. Det viser upubliserte tall fra Russland og Argentina, ifølge Nature.

Sprikende resultater for kinesiske vaksiner

Så hva med de kinesiske vaksinene?

Tre kinesiske vaksiner har vært gjennom fase tre av testingen. Den ene er fra selskapet Sinovac og de to andre er fra Sinopharm.

I en vitenskapelig artikkel i BMJ sammenligner forskere ulike coronavaksiner.

Der oppgir de resultatene fra fase tre studier av de kinesiske vaksinene. Vaksinene ga henholdsvis 84, 78 og 73 prosent beskyttelse mot covid-19.

Rapporter fra andre land som har brukt de kinesiske vaksinene spriker.

I Chile og Indonesia har Sinovac-vaksinen gitt henholdsvis 57 og 65 prosent beskyttelse, ifølge en nyhetsartikkel i BMJ fra april.

Vaksinekritikk sensurert

Kina har også fått kritikk for lite åpenhet.

Da lederen for Folkehelseinstituttet i Kina uttalte seg negativt om effekten av de kinesiske vaksinene i april, vakte det oppsikt.

Han innrømmet at de vurderer å bytte til andre vaksiner som gir bedre beskyttelse, melder BMJ.

Nyheten spredde seg på sosiale medier i Kina, men postene ble straks sensurert av myndighetene.

I ettertid har lederen gått ut på nytt og sagt at han mente at alle vaksiner er for dårlige, ikke spesielt de kinesiske, ifølge BMJ.

Ingen sjeldne bivirkninger?

Et annet viktig spørsmål som gjenstår om den russiske og de kinesiske vaksinene er bivirkninger.

Ingen alvorlige bivirkninger har blitt offentliggjort for noen av vaksinene.

Forskerne bak sammenligningen av coronavaksiner i BMJ merker seg et mønster.

Sjeldne alvorlige bivirkninger har nemlig bare blitt rapportert i land med gode systemer for å overvåke legemidler.

Dette kan skape et skjevt bilde av hvilke vaksiner som faktisk kan gi alvorlige bivirkninger, mener forskerne.

Ingen rapporter om sjelden blodpropp

Siden Sputnik-vaksinen er laget med lignende teknologi som AstraZeneca og Janssen, har flere forskere etterlyst svar på om den russiske vaksinen også kan gi den sjeldne bivirkningen med blodpropp og lave blodplater.

Det har vært for lite åpenhet rundt Sputnik til at det går an å vurdere dette ordentlig, skriver to australske forskere i The Conversation.

Samtidig trekker de frem lovende resultater fra Argentina.

Etter 2,8 millioner doser med Sputnik var satt, var det ingen meldinger om den sjeldne bivirkningen.

WHO mener vesten bør godkjenne kinesiske vaksiner

Den russiske vaksinen er enn så lenge ikke godkjent av hverken europeiske EMA eller WHO.

Men to av de kinesiske vaksinene er godkjent for nødbruk av WHO.

Enn så lenge er de ikke godkjent i Europa.

WHO advarer mot at reiseforbud for folk som har tatt de kinesiske vaksinene vil være med å forsterke forskjellene som allerede finnes. Vaksinefordelingen mellom landene i verden er allerede veldig skjev.

Derfor oppfordrer de vestlige land for å følge opp godkjenningen deres, ifølge BBC.

Denne saken ble først publisert på Forskning.no.

Personvernpolicy