Fritt valg av fastlege har ført til utbredt diskriminering i Sverige

Etter at svenskene fikk mulighet til selv å velge fastlege, har reformen uventet ført til omfattende diskriminering mot leger med utenlandskklingende navn.

– Da jeg jobbet i psykiatrien, avlyste en pasient avtalen med meg tre ganger fordi han ikke ønsket å bli behandlet av «en utenlandsk lege», sier legen «Navid Ghan» (30) til nyhetsbyrået AFP.

– Til slutt hadde han ikke noe valg. Jeg var den eneste ledige legen. Under ett av møtene sa han «dere utlendinger, dere forstår ingenting», selv om han hørte at jeg snakket svensk uten aksent, sier «Ghan».

Ghan er ikke legens egentlige navn. Han ønsker å være anonym når han uttaler seg om diskrimineringen han er blitt utsatt for. Og han er ikke «utlending». Han vokste opp i Sverige og det er også her han har studert medisin.

– Nå spøker kollegaene mine og jeg om det i kantinen. Sykepleierne kommer og sier at «de avlyste igjen da de så navnet ditt», forteller legen.

Private aktører

I 2010 innførte Sverige en større helsereform. Ett av tiltakene var at private aktører skulle kunne tilby grunnleggende helsetjenester i konkurranse med det offentlige helsevesenet. Pasienter skulle også kunne velge sin egen fastlege og hvilket sykehus de ønsket å bli behandlet på.

Før reformen var det pasientens bosted som avgjorde både fastlege og sykehus.

Men etter hvert som innvandringsskepsisen har økt i Sverige, har leger med minoritetsbakgrunn merket at en del ikke ønsker å bli behandlet av leger med annen etnisk bakgrunn enn svensk.

Antall innbyggere med innvandringsbakgrunn har i løpet av de siste 20 årene doblet seg i Sverige. Landet var dessuten sammen med Tyskland det landet som tok imot flest asylsøkere under flyktningkrisen i Europa i 2015 og 2016. Et par år senere, i 2018, ble det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna landets tredje største parti.

– Urovekkende

Lars Arrhenius, som er Sveriges diskrimineringsombudsmann, mener at trenden med at stadig flere velger fastlege basert på etnisitet, er en urovekkende utvikling.

Likestillingsminister Marta Stenevi, er også opptatt av problemet, og sier til AFP at praksisen er «fullstendig uakseptabel».

I mars i år signerte 1.011 leger og medisinstudenter et opprop som ble publisert i Expressen, der de ba svenske myndigheter gjøre noe for å motvirke rasisme i helsevesenet.

Dagens Nyheter fulgte denne sommeren opp med en serie artikler som viste omfanget av problemet. Journalister som ga seg ut for å være nyinnflyttet på ulike steder i landet, ringte 120 klinikker og ba om å få en fastlege som var etnisk svensk. 51 av klinikkene etterkom ønsket, mens 40 avviste forespørselen. Kun en håndfull ga beskjed om at en slik forespørsel er uakseptabel.

– Vi har Maria, Sanna og Elsa. De er kvinner med lys hud, sa en av legesekretærene til en journalist.

Konkurrerer om pasienter

Leder av Sveriges Yngre Läkares Förening, Madeleine Liljegren, mener at klinikkene ofte sier ja til forespørselen fordi ulike helseklinikker konkurrerer om pasientene. Desto flere pasienter en klinikk har, desto mer støtte får de fra det offentlige.

– Sykepleierne tenker trolig at de går med på ønsket – uansett hvor sjokkerende og forferdelig det er – bare for å beholde pasientene, sier Liljegren.

Hun viser også til at enkelte klinikker ikke har nok pasienter til å holde økonomien i gang.

Handler om kommunikasjon

«Makih Fatelahi», en sykehuslege i Kronoberg sør i Sverige, sier at enkelte pasienter er bekymret for at kommunikasjonen ikke blir god nok. Heller ikke han ønsker å stille opp med sitt egentlige navn.

– Problemet er at de kun ser navnet ditt når de gjør en avtale. Du får ikke en mulighet til å etablere personlig kontakt før du blir avvist, sier den 28 år gamle legen.

Det er ikke kjent hvor ofte leger med utenlandsk opprinnelse er blitt utsatt for diskriminering i Sverige. I 2020 fikk likestillingsombudet inn 3.500 diskrimineringssaker, hvorav 1.146 dreide seg om etnisitet.

Det svenske helsevesenet er sterkt avhengig av personer med innvandringsbakgrunn, blant dem mange hjelpepleiere. I 2020 fikk 2.401 personer tillatelse til å arbeide som leger i Sverige, og nesten halvparten hadde tatt utdanningen i utlandet.

Savner klare regler

«Navid Ghan» savner støtte fra sine overordnende, som er klar over diskrimineringen han er blitt utsatt for.

Mange leger med utenlandske navn klager over at det ikke finnes interne prosedyrer for hvordan arbeidsplassen skal reagere på de aktuelle situasjonene.

– Det ender med at du ikke gir det noe oppmerksomhet. Jeg bruker en algoritme for at følelsene mine ikke skal ta over. Trenger denne pasienten virkelig min hjelp? Hvis ja, så behandler jeg pasienten og ser bort fra kommentarene. Hvis ikke, ber jeg en kollega overta, sier «Ghan».

Personvernpolicy