Blodig taxikrig rammer Sør-Afrikas fattige

Den hvite maxitaxien kjører gjennom Khayelitsha, en fattig forstad ved Cape Town. Det er ved tretiden på ettermiddagen da en passasjer i en annen maxitaxi åpner ild. To menn og en kvinne som sitter i taxien, blir drept. Et fem måneder gammelt spedbarn får skuddskader. Gjerningsmannen flykter fra åstedet.

Drapene skjedde 15. juli og er bare en av flere voldsepisoder som kobles til den pågående taxikrigen i Sør-Afrika.

Konflikten har pågått i flere tiår, men har eskalert i løpet av sommeren.

Å ta seg til og fra jobben er livsfarlig for innbyggerne i de fattige boligområdene, såkalte townships.

Hard konkurranse

Drosjesjåfører blir angrepet av leiemordere, og skuddvekslinger bryter med jevne mellomrom ut på holdeplasser der minibussene plukker opp passasjerer. Minst 83 mennesker er drept bare i år, hvorav 24 i juli måned.

Av alle drap i Sør-Afrika mellom 2000 og 2017 var 23 prosent koblet til drosjebransjen, ifølge en oversikt fra University of Cape Town.

– Andelen har sannsynligvis økt de siste årene til over halvparten av drapene, sier Guy Lamb, kriminolog med fokus på voldskriminalitet ved Universitetet i Stellenbosch, til nyhetsbyrået TT.

Bakgrunnen for konflikten er hard konkurranse mellom drosjesjåfører som kjemper om de mest lukrative rutene.

Lang reisevei til jobben

Reiseveien er ofte lang for fattige svarte sørafrikanere, som arbeider i byene, men bor i områder på utsiden. Bosetningsmønsteret henger igjen fra apartheid-tiden, da raseskillet førte til at de svarte ble tvangsflyttet fra byene til townships. Hver eneste dag reiser 15 millioner sørafrikanere med minibussene når de skal til og fra arbeid.

Drosjesjåførene har organisert seg i konkurrerende foreninger som forsvarer sine ruter, og ettersom bransjen er uregulert, er det en tendens til at konflikter løses med vold, ifølge Lamb.

Det er en bransje med ekstremt sterk konkurranse, og det er svært vanskelig å komme inn. For å overleve tyr man til voldelige metoder.

Få alternativer

Bransjen er en av få muligheter til å tjene penger for unge menn bosatt i townships, og de siste ti årene har det dessuten skjedd en stor innflytting av mennesker på jakt etter jobb i området rundt Cape Town, noe som har økt konkurransen ytterligere.

Opptrappingen den siste tiden handler om en spesielt lønnsom rute rett utenfor Cape Town.

– Nye sjåfører tar seg inn i bransjen og forsøker å ta over ruter som blir kjørt av andre, sier Guy Lamb.

I juli ble taxiforeningene enige om å ta en pause fra den omstridte ruten i to måneder som følge av volden. Men også annen kollektivtransport innebærer en risiko for mennesker som reiser til og fra de fattige boligområdene. Flere ganger har også bussjåfører og busser blitt beskutt av drapsmenn som er leid inn av taxiforeningene, sier Lamb.

Volden brukes for å avskrekke folk fra å bruke busser framfor taxi.

Trakasserer andre bilister

Det har også kommet enkelte rapporter om Uber-sjåfører og privatbilister som er blitt stanset og trakassert av taxisjåfører fordi de har kjørt folk til jobben.

For fattige sørafrikanere i townships er konsekvensene ødeleggende i en situasjon der pandemien og harde nedstenginger har rammet økonomien hardt. For uten taxibussene er det nærmest umulig for mange å ta seg til arbeid, skole og matbutikker.

– Det er veldig dårlig for min økonomi, sier Bulelani Mthombo, som bor forstaden Nyanga og arbeider i sentrum av byen, til avisen Sunday Times.

– Jeg må betale noen for å kjøre meg til busstasjonen. Problemet er ikke bare at jeg må betale mer penger, jeg risikerer også mitt og bileierens liv, og hvis taxisjåførene oppdager dette, er vi begge døde, sier han.

Politirolle

Samtidig har taxiforeningene iblant også påtatt seg en politirolle, ettersom det ofte mangler fungerende institusjoner i townshipene.

I forbindelse med bølgen av opptøyer som rammet Johannesburg, Durban og andre sørafrikanske byer denne sommeren, beskyttet taxiforeningene kjøpesentre fra plyndring. Flere som forsøkte seg, ble skutt mot. Stengte kjøpesentre innebærer nemlig flere drosjeturer.

– I områder der politiet er ineffektivt eller usynlig, er det ofte taxiforeningene som folk vender seg til hvis de er blitt ranet og vil ha tilbake tingene sine, sier Guy Lamb.

Han ser taxivolden som et symptom på en rekke problemer i Sør-Afrika.

– Det handler om dårlig tilgang på trygg og overkommelig kollektivtrafikk og mangel på myndighetskontroll. Det handler også om at det finnes en norm om å bruke vold til å løse konflikter, ikke bare i taxisektoren, men i hele det sørafrikanske samfunnet, sier Guy Lamb.