Dramatisk ny klimarapport:Hvorfor er klimaforskerne enda sikrere i sin sak denne gangen?

Det var et dystert fremtidsbilde FNs klimapanel la frem da de lanserte første del av den nye klimarapporten.

De nye beregningene har blant annet ført til dette nedslående anslaget:

Selv om vi skulle klare å kutte utslippene drastisk, kan jorda fortsette å varmes like fort i opp mot 20 år.

Dette er viktig å vite for politikere hvis de vil gjennomføre en offensiv klimapolitikk, påpeker Bjørn Samset til forskning.no.

Han er forsker ved Cicero og en av de norske forskerne som er med på den nye rapporten.

Effekten av klimakutt vil ikke synes umiddelbart, slik vi har blitt vant til med koronatiltakene.

Men det er ikke bare tallene i rapporten som er oppsiktsvekkende. Klimaforskerne er også sikrere på konklusjonene sine enn de har vært tidligere.

Vitenskapen har utviklet seg

– Det er helt klart at klimaendringene er menneskeskapt, sier Jan Sigurd Fuglestvedt.

IPCC-rapporten setter fyr på oljedebatten

LES SAKEN

Han er også forsker ved Cicero og en av lederne bak arbeidet med den nye delrapporten fra FNs klimapanel IPCC.

Endringene har blitt tydeligere siden forrige hovedrapport i 2013. Vi har rett og slett målt høyere temperaturer og observert mer ekstremvær på jordkloden.

Selve vitenskapen bak konklusjonene har også utviklet seg siden forrige rapport.

Norske forskere som har vært med på første del av klimapanelets nye hovedrapport presenterer resultatene 9. august 2021. Fra venstre: Jan Sigurd Fuglestvedt (Cicero), Trude Storelvmo (UiO), Bjørn Samset (Cicero) og Asgeir Sorteberg (UiB). (Skjermdump fra pressekonferanse ved Miljødirektoratet)

Digital versjon av jordas klima

Blant de viktigste verktøyene for å forstå endringene i klimaet er klimamodellene.

Helt siden 1960-tallet har disse blitt stadig større og mer treffsikre. Nå er de mer presise enn noen gang før.

De er en slags digital versjon av hele jordas klima, forteller Samset.

I disse modellene er bakken, havet og atmosfæren rundt jordkloden delt opp i noen slags gitterbokser.

Du kan se for deg at hver boks er en piksel på et kornete fotografi av planeten.

Gjenskaper forhistorisk klima

Forskjellige ting som kan påvirke klimaet er bakt inn i modellene.

– Vind, vindstrømmer, skyer regn, temperatur, havstrømmer, luftforurensning, karbonsyklusen mellom trær, bakke og hav. Alt skal være representert, sier Samset.

Modellene klarer nå å gjenskape alt fra klimaet under forrige istid til herjingen av store stormer i nyere tid.

Skyer og metangass

Modellene er blitt mer presise fordi har blitt foret med mer kunnskap om hva som påvirker klimaet.

Det kan være hvordan skyene forandrer seg når det blir varmere på jorda. Eller det kan være hva som skjer når metangass havner i ulike deler av atmosfæren.

Dette med metan er et godt eksempel på en liten endring som har forbedret klimamodellene, sier Samset.

Ap: Klima skal være rammen rundt all politikk. Det er alvor nå

LES SAKEN

At metan er en sterk drivhusgass, har vært kjent lenge. Men først de siste årene har forskere kunnet tallfeste hvordan den oppfører i ulike deler av atmosfæren.

– Denne nye forståelsen har blitt puttet inn i modellene og har dermed spredt seg gjennom klimamodellene og beregningene av klimaet, sier Samset.

Slike små endringer har til sammen gitt bedre modeller.

– Metodene vi bruker, har blitt sterkere. Det er ikke nødvendigvis fordi vi har funnet opp revolusjonerende nye verktøy. De er de samme som for sju−åtte år siden, men vi har skjerpet og slipt verktøyene og fått mer datakraft.

Kraftigere datamaskiner

Kraftigere datamaskiner har også åpnet opp for nye typer beregninger.

De siste fem årene har forskere kunnet ta hensyn til at været er mye mer kaotisk enn klimaet.

Ved å kjøre mange simuleringer kan de teste hva som skjer når de forandrer litt på været på starten av beregningene.

Det er disse beregningene som avdekket hvor lang tid det vil ta for å oppdage effekten av klimatiltak.

Naturlige variasjoner i havstrømmer, vind, temperaturer og regn vil trolig skjule effekten av strenge utslippskutt i rundt tjue år, ifølge anslagene.

Én beregning tar én måned

Men selv med dagens datakraft tar én slik beregning opp mot en måned, forteller Cicero-forskeren.

Og modellene blir gjerne blitt kjørt 50−100 ganger med forskjellige betingelser.

– Vi starter på nøyaktig samme utgangspunkt, men varierer for eksempel hvor varmt det er eller hvor sterke havstrømmene er. Da kan man lære om naturlig værvariasjon, sier Samset.

Det er selvfølgelig verdt å merke seg at klimamodellene bare er en etterligning av virkeligheten.

Uansett hvor mye de blir forbedret vil de aldri bli en perfekt representasjon av klimaet på jordkloden.

– Den hellige gral innenfor klimaforskningen

Et annet tall i rapporten er også en stor triumf for klimaforskerne.

Det kaller de klimafølsomhet.

Enkelt fortalt handler dette om hvor mye varmere jorda blir når vi slipper ut mer CO₂.

– Klimafølsomhet har på en måte vært den hellige gral innenfor klimaforskningen som man virkelig har ønsket å beregne med større sikkerhet, forteller Trude Storelvmo.

Hun er professor ved Universitetet i Oslo og har vært med på denne delen av den nye klimarapporten.

Stor spredning

Helt konkret handler denne følsomheten om hvor mye temperaturen vil øke hvis det blir dobbelt så mye CO₂ i atmosfæren.

Frem til nå har dette tallet hatt veldig store usikkerhetsmarginer.

I den forrige rapporten anslo FNs klimapanel at følsomheten lå et sted mellom 1,5 til 4,5 grader.

I den nye rapporten har forskerne snevret inn usikkerheten til et sted mellom 2,5 til 4 grader.

Og deres beste anslag er 3 grader.

Forskere er enige: 1,5-gradersmålet er i praksis umulig å nå

LES SAKEN

Med andre ord:

Hvis mengden CO₂ i atmosfæren fordobles, vil temperaturen mest sannsynlig øke med 3 grader.

– At vi har snevret inn usikkerheten for klimafølsomheten er et stort fremskritt, sier Cicero-forsker Fuglestvedt.

Flere målinger er bakt inn i beregningen

Det betyr at framtidsscenariene klimapanelet legger frem har mindre usikkerhet knyttet til seg enn før.

Gjennombruddet skyldes en ny fremgangsmåte.

– Før brukte vi klimamodellene direkte, men nå vurderer vi klimafølsomheten basert på flere tilnærminger, sier Fuglestvedt.

Nå er ulike målinger og annen kunnskap om klimaet bakt inn i beregningen på en ny måte.

Prøver fra is og havets bunn

– Det som har vært gjort siden sist, er at man har funnet nye måter å kombinere observasjoner og klimamodeller på, forklarer Storelvmo.

Disse observasjonene er for eksempel målinger fra satellitter og måleinstrumenter på land og til havs.

Og det finnes også flere målinger som avslører hvordan klimaet var i gamledager.

Prøver fra langt nedi isen i polområdene og fra havets bunn har avdekket hvor kaldt eller varm, vått eller tørt det var før. Det gjelder både ved forrige istid og for millioner av år siden.

Selvforsterkende effekter

Ny innsikt har også forbedret beregningene. Storelvmo trekker frem et klassisk eksempel:

Når det blir varmere på jorda, smelter snø og is i polområdene.

Da blir ikke sola lenger reflektert tilbake av den hvite snøen eller isen. Derimot blir energien fra sola absorbert av den mørke overflaten som har dukket opp.

Da blir det enda hetere på jorda. Og mer is og snø vil smelte.

Det er altså en selvforsterkende effekt.

Peker i samme retning

Både observasjoner og slike effekter er altså bakt inn i vurderingen av hvor følsomt klimaet er til utslippene våre.

I rapporten har forskerne kalt de ulike bitene med informasjon for bevislinjer.

Og disse peker stort sett i samme retning.

– De ulike bevislinjene forsterker hverandre, slår Storelvmo fast.

Samtidig innrømmer hun at forskerne ønsker å snevre inn usikkerheten enda mer i fremtiden.

Menneskeskapt ekstremvær i Nord-Europa

I den nye rapporten er det også en annen stor forbedring, fremhever Fuglestvedt.

Nå har forskerne mer kunnskap om klimaendringene i forskjellige deler av verden.

I Nord-Europa er det for eksempel målt flere hetebølger og mer ekstremnedbør enn før.

Det er ikke tilfeldig. Vi mennesker har bidratt til disse klimaendringene, sier forskerne nå med veldig høy sikkerhet.

Flere ting har gjort det mulig å si mer om hva som skjer i hver region.

Både flere målinger, mer ekstremvær og kraftigere datamaskiner har spilt inn, forteller Samset.

Men det mangler fortsatt mye informasjon om noen deler av verden.

For eksempel er det altfor få målinger og forskning på klimaet i Afrika, slår Samset fast.

(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).