Tidligere har arkeologer trodd at dette var en kvinnelig kriger. Men nye undersøkelser viser at personens identitet trolig var mer sammensatt. Foto: Veronika Paschenko (illustrasjon)
Arkeologene trodde dette var en kvinnelig kriger – sannheten kan ha vært mer komplisert
Personen ble gravlagt med både våpen og pynt. Forskerne tror det tyder på at kjønnsrollene ikke var så strenge som tidligere antatt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forskere har lenge trodd at det var en kvinnelig kriger som lå gravlagt i den 900 år gamle graven i Finland.
Personen som lå der ble nemlig gravlagt med brosjer og ikledd en ullkjole som var et typisk feminint antrekk for æraen, skriver Live Science, som først omtalte saken.
Men ved siden av personen lå det også et sverd.
Denne blandingen av gjenstander som kobles til det feminine og det maskuline, har blitt brukt som et argument for at det fantes mektige kvinner og kvinnelige krigere i denne perioden, påpeker finske forskere i en nylig publisert studie.
De har nå undersøkt DNAet til personen. Der mener de å ha gjort et oppsiktsvekkende funn.
Oppdaget kromosomfeil
Undersøkelsene deres tyder på at personen hadde det som kalles Klinefelters syndrom. Det er en medfødt sykdom som skyldes feil i kroppens arvemateriale.
Inne i kroppens celler finnes det et par kjønnskromosomer. Som oftest har mennesker enten to X-kromosomer, som regnes som hunkjønn, eller ett X- og ett Y-kromosom, som regnes som hankjønn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Klinefelters syndrom , som bare rammer gutter, innebærer at personen har et ekstra X-kromosom, altså XXY, ifølge NHI.no.
Syndromet kan forårsake større bryster, infertilitet og i enkelte tilfeller kan penis være underutviklet. Hos andre igjen er det ingen tydelige ytre kjennetegn, skriver NHI.
Flere forskere har latt seg overbevise av funnene og tror det kan stemme at personen hadde et ekstra X-kromosom, skriver Live Science.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKan ha vært ikke-binær
De finske forskerne undres over hva denne kromosomfeilen kan ha hatt å si for personens rolle i samfunnet. En mann med infertilitet, som syndromet kan forårsake, ville kanskje blitt ansett som mindre mandig, skriver forskerne i studien.
Kanskje kan denne personen ha blitt regnet som ikke-binær, spekulerer forskerne. Dette er en kjønnsoppfatning som innebærer at en person ikke opplever seg selv som kvinne eller mann, ifølge Store norske leksikon.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette kan være en forklaring på den uvanlige blandingen av gjenstander i graven.
I graven fant forskerne både sverd, brosjer, en kniv og en sigd. Foto: Veronika Paschenko (illustrasjon)
Akseptert av samfunnet
Det har tidligere vært antatt at i det ultramaskuline miljøet i tidlig middelalder, har menn med feminine roller og menn kledd i feminine klær blitt behandlet respektløst, skriver forskerne.
Men det at denne personen ble gravlagt med sverd, smykker og andre fine gjenstander, tyder på at personen ble akseptert og ikke uglesett, mener forskerne.
Forskere spekulerer på om personen kom fra en velstående familie som hadde råd til slike kostbare ting. Kanskje ble personens kjønnsidentitet akseptert nettopp fordi de kom fra en velstående familie og dermed allerede hadde sikret seg en høytstående posisjon i samfunnet. Det kan ha gitt rom for en mer utradisjonell livsstil.
Forskerne mener også det er mulig at antakelser om periodens strenge kjønnsroller rett og slett ikke holder vann.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe mener at funnene deres tyder på at det har vært individer i dette samfunnet som ikke har passet inn i den strenge inndelingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenGjenstander og identitet
Spørsmålet om kjønn og kjønnsroller er ikke nytt. Leger og vitenskapsfolk har vært uenige om det finnes to eller flere kjønn helt siden de gamle grekerne levde for 2000 til 3000 år siden. Det kan du lese mer om i denne artikkelen fra ung.forskning.no.
De finske forskerne viser også til andre eksempler hvor personer er gravlagt med gjenstander som er både maskuline og feminine.
Forskerne påpeker også at det er vanskelig å si noe om kjønn ut ifra hva en person blir gravlagt med. Kanskje forteller tolkningene våre av maskuline og feminine gjenstander mer om vårt eget samfunn enn om samfunnet vi forsøker å fortolke.
Da svenske forskere oppdaget at det som var en antatt mannlig kriger gravlagt i Birka på 900-tallet faktisk var en kvinne, skapte det reaksjoner. Krigeren var gravlagt med mange forskjellige våpen, som gjorde at forskere antok at det var en mann som lå i graven.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe svenske forskerne skriver at dette viser hvor vanskelig det er å tolke kjønn og samfunnsroller ut ifra gjenstander personen blir gravlagt med.
– En lang og pågående debatt
Er det egentlig mulig fastslå kjønn og identitet ut ifra gjenstandene som en person blir gravlagt med? Og ikke minst, at en person er ikke-binær?
Marianne Moen har fulgt den finske studien med stor interesse. Foto: UiO
– Det er så klart et vanskelig spørsmål. Vi har jo en lang og pågående debatt innenfor arkeologi om hva gravgods egentlig betyr, og hvorvidt det i det hele tatt bør brukes for å konstruere identiteter i fortiden, skriver Marianne Moen i en e-post til forskning.no.
Artikkelen fortsetter under annonsenMoen er postdoktor og arkeolog ved Universitetet i Oslo og har fulgt den finske studien med stor interesse.
– Når det er sagt, så er jeg selv av den oppfatning at gjenstandene gjenspeiler den dødes identitet, og jeg mener det er forsvarlig å bruke disse til å bygge tolkninger om hvordan vi mener liv var levd og identiteter signalisert i fortiden.
Artikkelen fortsetter under annonsenForsvarlig tolkning
Moen mener det er en forsvarlig tolkning å trekke linjer til en mulig ikke-binær identitet.
Og selv om «ikke-binær» er et moderne begrep, synes ikke Moen at det er problematisk å bruke det for å omtale identiteten til mennesker fra fortiden.
– Vi konstruerer kunnskap innenfor de rammene vi er kjent med. Vi kan egentlig stille spørsmål ved om mange identitetsbegreper egentlig kan brukes på fortiden uten problem, fordi vi legger så mye mening i dem fra nåtidens sosiale rammer, skriver Moen.
Hun mener dette gjelder særlig kjønnsbegrep:
– Når vi snakker om menn og kvinner, legger vi implisitte føringer i hva vi tror dette innebærer, men det er viktig å være klar over at dette ikke er universelle kategorier som er oppfattet likt over tid og rom, påpeker forskeren.
– Når vi bruker begreper som ikke-binær, betyr det altså at vi må være klar over det moderne meningsinnholdet når vi bruker det om fortiden, men det er også en forsvarlig måte å snakke om identiteter som ikke gjenspeiler den moderne tokjønnsmodellen, skriver Moen.
Referanse: Moilanen, U. m.fl: A Woman with a Sword? – Weapon Grave at Suontaka Vesitorninmäki, Finland. European Journal of Archaeology (2021)
(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning).
