Klimaforskere overrasket over omfanget av ekstremværet

Ødelagte biler og bygninger i landsbyen Lytton, der den canadiske varmerekorden ble knust i slutten av juni. Landsbyen ble rasert av en skogbrann dagen etter at temperaturen steg til 49,6 grader. Foto: Darryl Dyck / The Canadian Press / AP / NTB
Ødelagte biler og bygninger i landsbyen Lytton, der den canadiske varmerekorden ble knust i slutten av juni. Landsbyen ble rasert av en skogbrann dagen etter at temperaturen steg til 49,6 grader. Foto: Darryl Dyck / The Canadian Press / AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter sommerens ekstremvær spør forskere om følgene av klimaendringene er blitt undervurdert. – Vi er litt sjokkert, sier den britiske forskeren Chris Rapley.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I kjølvannet av dødelig flom, ekstreme hetebølger og massive skogbranner skal FNs klimapanel (IPCC) mandag offentliggjøre første del av sin nye hovedrapport.

For første gang på sju år kommer panelet med en samlet oversikt som viser status i klimaforskningen. Den mest grunnleggende naturvitenskapen presenteres i den første delrapporten.

Samtidig har sommerens ekstremvær fått enkelte forskere til å stusse. Kan det være noe vesentlig de ikke har forstått om effektene av klimaendringer lokalt og regionalt?

– Jeg tror jeg snakker på vegne av mange klimaforskere hvis jeg sier at vi er litt sjokkert over det vi ser, sa Chris Rapley nylig til Financial Times.

– Dramatisk endring

Rapley, som er professor ved University College London, viste til økt hyppighet av ekstreme hendelser. Han mener det har skjedd en dramatisk endring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Værhendelsene har også gjort inntrykk på klimaforskeren Geert Jan van Oldenborgh, som har studert hetebølgen som tidligere i sommer rammet USA og Canada. En av konklusjonene var at hetebølgen nærmest ville vært utenkelig uten menneskeskapte klimaendringer.

Men temperaturene var også høyere enn forskerne hadde ventet i et endret klima. Van Oldenborgh sier det er mulig at forskerne må endre sine antakelser om hvordan hetebølger påvirkes av global oppvarming.

I Canada ble det i slutten av juni målt 49,6 grader i landsbyen Lytton i British Columbia. Dette var hele 4,6 grader høyere enn den forrige canadiske varmerekorden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagen etter varmerekorden brant landsbyen ned. Den ble rammet av en skogbrann som spredte seg gjennom knusktørr vegetasjon.

Flere hundre døde

I tillegg til den intense heten i Canada og USA har det i sommer også vært historiske hetebølger og skogbranner i Finland og Sibir.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekstremregn og flom i Tyskland og Belgia kostet over 200 mennesker livet. Antallet døde i storflommen i Kina har steget til over 300. I Sør-Europa kjemper brannfolk i intens varme mot massive skogbranner.

Blant klimaforskerne er det imidlertid delte meninger om hvor overraskende disse hendelsene egentlig er.

Mens Chris Rapley er sjokkert, mener norske Bjørn Samset at ekstremværet ikke er fullstendig uventet – sett i lys av den globale oppvarmingen.

– Flere av hendelsene i år har vært kraftigere enn forskerne har forutsagt. Men været har mange tilfeldigheter i seg, sier han til NTB.

Overskred en terskel

Av de ekstreme episodene i sommer mener Samset at mengden regn i Tyskland og Kina har vært noe av det mest oppsiktsvekkende. Han er ikke i tvil om at klimaendringene har bidratt til ekstremværet.

– I Tyskland var det tydelig at regnet overskred en terskel for hva infrastrukturen var beregnet for, sier Samset, som har vært med og ledet arbeidet med ett av kapitlene i IPCCs nye rapport.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et svært viktig spørsmål for klimaforskerne er om ekstremværet har begynt å eskalere på en måte som ikke helt kan forklares av de vanlige klimamodellene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En del forskere mener det etter hvert er mye som tyder på det. Hva som i så fall kan være årsaken, er usikkert – men det finnes en hovedteori: At den kraftige oppvarmingen i Arktis har forstyrret store vindsystemer som styrer mye av været på den nordlige halvkule.

Polar jetstrøm

Antakelsen er at den polare jetstrømmen og polarfronten er blitt forstyrret slik at lavtrykk og høytrykk blir liggende lenger på samme sted. Både nedbørsperioder og hetebølger kan i så fall bli mer langvarige.

En slik mekanisme kan også forklare en eskalering av ekstremværet samtidig som den gradvise globale oppvarmingen går omtrent slik forskerne har spådd.

– Oppvarmingen er helt på linje med det modellene forutsa for flere tiår siden, sier den amerikanske klimaforskeren Michael Mann til BBC.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mann mener sammenhengen mellom arktisk oppvarming, vindsystemer og ekstremvær er reell. Derfor mener han også at de lokale konsekvensene av den globale oppvarmingen er undervurdert.

Andre forskere er mer skeptiske, og Bjørn Samset er blant dem som mener det er for tidlig å si om arktisk oppvarming har ført til mer ekstremvær.

Samtidig bekrefter han at spørsmålet drøftes i flere av kapitlene i klimapanelets nye rapport.