Atomforhandlingenes fremtid ligger i hendene på Raisi

Det var med god margin at Irans øverste dommer og leder for rettsvesenet gikk av med seieren i presidentvalget 18. juni. Raisi fikk 62 prosent av stemmene. Tirsdag ble han innsatt som ny president.

Spørsmålet er om han klarer å hjelpe kriserammede Iran ut av en økonomisk hengemyr og overbevise USA om å fjerne sanksjonene som i dag nærmest kveler landet.

Avtroppende president Hassan Rouhani har sagt han håper Raisi vil fortsette atomforhandlingene med USA, slik at de amerikanske sanksjonene mot landet kan lettes. Foto: Iranian Presidency Office / AP / NTB

60-åringen overtar etter Hassan Rouhani, som ble valgt med støtte fra moderate og reformvennlige iranere i 2013. Hans største prestasjon var atomavtalen mellom Iran og seks stormakter i 2015. Det ble et diplomatisk vendepunkt – feiret i Barack Obamas USA som en stor seier.

Nå står kampen om å gjenopplive avtalen som Donald Trump trakk USA ut av i 2018.

Menneskerettighetsbrudd og kritikk

Mange ser på Raisis seier med mistenksomhet. Over halvparten av de iranske velgerne unnlot å stemme i juni etter det som betegnes som store demokratiske overtramp.

Politikerne som ble vurdert som Raisis fremste konkurrenter, fikk nemlig ikke lov å stille til valg. I tillegg har Raisi i sitt virke som dommer flere ganger blitt kritisert av Vesten for menneskerettighetsbrudd.

Amnesty International mener Raisi må etterforskes for forbrytelser mot menneskeheten.

– At Ebrahim Raisi har nådd presidentembetet i stedet for å bli etterforsket for krigsforbrytelser som drap, kidnapping og tortur, er en dyster påminnelse om at det råder straffrihet i Iran, sa generalsekretær Agnès Callamard i menneskerettsorganisasjonen rett etter valget.

Kan se mot naboene

Raisis sure forhold til Vesten gjør at forbindelsene til Irans naboland blir enda viktigere enn tidligere dersom han skal lykkes. Irans økonomiske problemer vil være presidentens største utfordring, påpeker forsker Clement Therme.

– Hans hovedmål vil være å bedre den økonomiske situasjonen ved å forsterke Irans forhold til nabolandene, sier Therme til nyhetsbyrået AFP.

– Målet er nok å bygge en forretningsmodell som beskytter Irans økonomiske vekst mot amerikansk politikk og beslutninger, utdyper forskeren ved European University Institute i Italia.

Håp for en ny atomavtale

Det er viktig at de amerikanske sanksjonene oppheves for å få fart på økonomien. Det vil åpne for at landet i større grad kan styrke handelen med ikke-vestlige land som Kina og Russland.

Det er ikke første gang iranerne lever under sanksjoner. I 2006 innførte FNs sikkerhetsråd sanksjoner i et forsøk på å presse det iranske regimet til å gi økt innsyn i landets atomprogram, som lenge ble vurdert som en sikkerhetsrisiko.

Her er også bakteppet for atomavtalen. Avtalen fra 2015, kalt JCPOA, gikk nemlig ut på at sanksjonene skulle opphøre i bytte mot at Iran tillater innsyn i, og begrenser omfanget av, atomprogrammet sitt, påpeker FN-sambandet.

Men da Trump trakk USA ut av avtalen, gjeninnførte han også amerikanske sanksjoner. Det fikk Teheran til etter hvert å trekke seg fra flere forpliktelser i atomavtalen.

Saken fortsetter under bildet.

President Joe Biden har sagt USA er villig til å reforhandle atomavtalen med Iran. Amerikanske sanksjoner har kneblet den iranske økonomien de siste årene. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB

I år har president Joe Biden gitt støtte til forhandlingene om å blåse liv i avtalen.

Økonomikrise

USAs sanksjoner har de siste årene forverret den økonomiske krisen i Iran, ved blant annet å prøve å stoppe oljeeksporten. Alt før pandemien, både i 2018 og 2019, krympet Irans økonomi 6 prosent.

Det var et slag for Rouhani, som hadde ambisjoner om å liberalisere økonomien og utvikle privat sektor.

Misnøyen blant iranerne har ført til store demonstrasjoner de siste årene, og i juli gikk demonstranter i den oljerike Khuzestan-provinsen ut på gata for å uttrykke sitt sinne.

«Idealist»

Tilværelsen for mange iranere har blitt enda verre under pandemien, som har rammet Iran hardere enn noe annet land i Midtøsten. Flere sliter i dag med å klare seg, arbeidsløsheten er høy, og den avtroppende presidenten har fått mye av skylden.

Ifølge den iranske reformistøkonomen Saeed Laylaz var Rouhani en «idealist» i sin tilnærming til Vesten.

– Rouhani trodde han ville være i stand til å løse alle landets problemer raskt, sier Laylaz, som lenge har vært rådgiver for iranske presidenter, til AFP.

Han tror den nye presidenten vil gå en annen vei. Allerede etter valget gjorde Raisi det klart at han i utenrikspolitikken vil prioritere å forbedre forholdet til andre land i regionen.

Rouhani har sagt at han håper etterkommeren ser verdien i en ny avtale som vil oppheve amerikanske sanksjoner. Men Irans øverste politiske og religiøse leder, Ali Khamenei, som uansett har siste ord, har advart mot å stole på Vesten.

Atomsamtaler

Raisi selv har sagt han ikke vil forhandle fram en ny atomavtale for enhver pris.

Ifølge ham vil regjeringen kun støtte forhandlinger som garanterer Irans nasjonale interesser.

Seks runder med atomsamtaler mellom Iran og stormaktene ble holdt i østerrikske Wien fra april til juni. USA har deltatt indirekte, og så langt er det ikke satt en dato for nye forhandlinger.

Manglende hastverk

Ifølge Therme har ikke den påtroppende regjeringen i Teheran noe ønske om å skynde seg i forhandlingene og inngå et snarlig kompromiss. De ultrakonservatives mistro til USA er sterk.

Samtidig ønsker den nye regjeringen å vise at den kan få til en bedre avtale enn den forrige.

Ifølge Laylaz er atomavtalens fremtid en av faktorene som vil påvirke landets økonomiske skjebne.

– Hvis Iran erklærer at de ikke vil fortsette atomforhandlingene, vil sanksjonene bestå, sier han.

Han tror samtalene vil ende med et kompromiss.

– Iran og USA kan ikke fortsette med dagens status quo, sier Laylaz.

Storbritannia kaller Irans ambassadør inn på teppet etter skipsangrep

LES SAKEN