Tunisia ti år etter den arabiske våren

Det var den 17. desember 2010 at den nedbrutte tunisiske fruktselgeren Mohamed Bouazizi satte seg selv i brann. Han var ung og universitetsutdannet, men Tunisias vanskelige økonomi gjorde at han kun fant seg jobb som fruktselger. Han tente han på seg selv i protest mot politiets trakassering og arbeidsledighet i landet.

4. januar 2011 døde han på sykehus av brannskadene. Lite visste han da om protestbølgen som skulle følge i kjølvannet av hans tragiske skjebne.

Ben Ali flykter

Etter flere uker med uro og voldelige protester, hvor over 300 mennesker mister livet, flykter den tunisiske diktatoren Zine al-Abidine Ben Ali 14. januar etter å ha sittet 23 år ved makten. I 2019 dør han i eksil, etter åtte år i utlandet.

Ben Ali er den første av flere arabiske statsoverhoder som blir styrtet i opprørene under den arabiske våren i Midtøsten. Raskt sprer opptøyene seg til stadig flere land, deriblant Marokko, Libya, Egypt, Bahrain og Syria.

Både i Syria og Libya bryter det etter hvert ut krig, og Tunisia blir det eneste landet der demokrati innføres og varer lenger enn noen få år.

Seier for islamister

I oktober 2011 har Tunisia sitt første frie valg, og det moderate islamistpartiet Ennahdha vinner 89 av 217 seter i landets nye nasjonalforsamling.

I desember blir opposisjonslederen Moncef Marzouki valgt som president.

Angrep og uro

I april 2012 oppstår det store sammenstøt mellom politiet og arbeidsløse demonstranter i det sørvestlige gruvebeltet i Tunisia.

Flere voldelige demonstrasjoner bryter ut i juni og august, og jihadister gjennomfører flere angrep.

En serie av streiker og demonstrasjoner påvirker Tunisias industri, offentlige tjenester, transport og næringsliv. Uroen er hovedsakelig konsentrert i marginaliserte områder av landet.

Opposisjonsledere drept

I februar 2013 blir den fremtredende venstreorienterte opposisjonslederen Chokri Belaid drept i hovedstaden Tunis. Fire måneder senere blir også den venstreorienterte politikeren Mohamed Brahmi skutt.

Jihadister fra den ytterliggående islamistgruppa IS tar på seg ansvaret for begge drapene.

Demokratisk overgang

I januar 2014 blir en ny grunnlov vedtatt i Tunisia. En midlertidig regjering bestående av eksperter tar over roret fra Ennahda og får ansvaret for å organisere det neste valget i landet, ifølge United States Institute of Peace.

I oktober samme år kommer det sekulære Nidaa Tounes-partiet ledet av Beji Caid Essebsi på topp i meningsmålingene.

To måneder senere vinner Essebsi Tunisias første demokratiske presidentvalg, og han danner en kollisjonsregjering med Ennahda.

En rekke tunisiere reiser til Syria, Irak og Libya for å slutt seg til IS. I etterkant av den arabiske våren i 2011 reiser minst 5.000 tunisiere for å bli fremmedkrigere, skriver Washington Post. Senere blir det kjent at tunisiere utgjør den største prosentandelen av IS-jihadister i regionen.

Flere terrorangrep

I 2015 blir Tunisia rammet av tre terrorangrep som IS står bak. Totalt 72 mennesker mister livet, de fleste utenlandske turister og sikkerhetspersonell ved Bardo-museet i Tunis og ved feriestedet Sousse.

Året etter angriper jihadister sikkerhetsinstallasjoner i en by ved den libyske grensen og dreper 20 mennesker, inkludert sju sivile.

Nye protester

I januar 2016 bryter det ut en ny bølge av protester i Tunisia etter at en ung arbeidsløs mann dør i en demonstrasjon.

Demonstrasjonene forverrer seg i 2018 etter at regjeringen får vedtatt et innstrammingsbudsjett som et svar på landets økonomiske krise.

Politisk ustabilitet

Ved parlamentsvalget i 2019 får Ennahda flest seter i nasjonalforsamlingen. En uke senere blir en konservativ akademiker uten tidligere politisk erfaring, Kais Saied, valgt som president.

I september 2020 stemmer et flertall av de folkevalgte for en regjering bestående av eksperter.

I de ti årene som har gått siden revolusjonen, har Tunisia hatt totalt ni regjeringer. Noen av dem regjerte kun i noen få måneder, noe som har gjort det vanskelig å innføre reformer som trengs for å modernisere landets økonomi.

Statsministeren sparkes

25. juli i år erklærer president Kais Saied at nasjonalforsamlingen suspenderes i 30 dager. Samtidig blir statsminister Hichem Mechichi tvunget til å gå av.

Den politiske krisen blir akutt samtidig som landet sliter med et overbelastet helsevesen på grunn av pandemien. Den siste tiden har antall koronatilfeller skutt i været, og regjeringen har blitt kritisert for å ha håndtert smittesituasjonen dårlig.

Ennahda har fordømt president Saieds handlinger og mener at han har gjennomført et statskupp.