USA: Størst fall i levealderen siden andre verdenskrig

Feiringen av seieren over aksemakten på Times Square, 8. mai 1945. En 15-tonns kopi av Frihetsstatuen sees i forgrunnen.
Feiringen av seieren over aksemakten på Times Square, 8. mai 1945. En 15-tonns kopi av Frihetsstatuen sees i forgrunnen. Foto: Matty Zimmermann / AP / NTB

Forventet levealder synker dramatisk i USA, til tross for en stor nedgang i luftveissykdommer. Norge opplever samme nedgang, men her stiger forventet levealder til værs. 

Forventet levealder i USA gikk ned med halvannet år i 2020, ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC).

  • Ned fra 76,3 år til 74,5 år for menn, og..
  • 81,4 til 80,2 år for kvinner.


Latinoamerikanere og afroamerikanere trakk det korteste strået, med hele 3,0 og 2,9 års nedgang i forventet levealder.

Det var den største nedgangen i levealderen på ett år siden andre verdenskrig. Da gikk forventet levealder ned med 2,9 år mellom 1942 og 1943.

Det spesielle er at i 2020 opplevde USA en stor nedgang av dødsfall som følge av vanlige kroniske luftveissykdommer og influensa, samt kreft. Det bidro faktisk til å trekke gjennomsnittlig levealder opp.

Imidlertid var dødsfall som følge av covid-19-pandemien, kombinert med utilsiktede dødsfall, som overdoser, så dominerende at USA likevel endte med kraftig redusert levealder, ifølge beregninger fra CDC. CDC gir pandemien 74 prosent av skylden.

«Nedgangen i forventet levealder hadde vært enda større», hadde det ikke vært for disse faktorene, «som trekker andre veien», skriver CDC.

Unge døde ga dramatisk effekt

Samfunnsmedisiner og seniorforsker i SSB, Astri Syse, har merket seg statistikken, og sier dette skyldes at covid-19 tok så mange unge liv.

– Mange av dem som døde i USA var i 30 og 50-årene. Når det skjer, så får det voldsomt effekt på levealderen, som i andre verdenskrig. Norge hadde derimot svært få dødsfall av covid-19, og de som døde var i stor grad eldre som hadde få forventede leveår igjen, sier hun til ABC Nyheter, og påpeker at forventet levealder på sykehjem er rundt to år.

Til tross for at dødstallene i Norge er lave, slapp ikke alle unna. Bildet er fra intensivavdelingen på Rikshospitalet i november. Foto: Jil Yngland / NTB
Til tross for at dødstallene i Norge er lave, slapp ikke alle unna. Bildet er fra intensivavdelingen på Rikshospitalet i november. Foto: Jil Yngland / NTB

– I tillegg ble mange dødsfall klassifisert som covid-19, selv om pasientene hadde mange forskjellige underliggende sykdommer som gjorde dem svekket, slik at de tålte covid-19-infeksjonen mindre, sier hun.

Syse antar også at sen respons i USA, av frykt for økonomiske konsekvenser, tillot sykdommen å spre seg mer. Samtidig var det mange ressurssvake som døde, som ikke fikk hjelp før deres situasjon var kritisk, mens akuttmottakene ble overveldet.

– Dette har mye å gjøre med helsesystemet i USA.

Pilene oppover for Norge

I Norge peker levealderpilene oppover. Ifølge SSB økte forventet levealder ved fødsel med 0,2 år for kvinner og 0,3 år for menn fra 2019 til 2020:

  • Kvinner: fra 84,7 år til 84,9 år
  • Menn: fra 81,2 år 81,5 år

I likhet med USA har Norge også opplevd en nedgang i dødsfall som følge av vanlige luftveissykdommer. 3754 personer hadde lungesykdom som underliggende dødsårsak dette året, 624 færre enn i 2019.

Ifølge FHI utgjør dette en nedgang på 18 prosent for lungebetennelse, influensa, og andre nedre kroniske luftveissykdommer, mens aldersjustert dødsrate på grunn av hjerte- og karsykdommer er den laveste som er registrert siden 1970.

Imidlertid er det en økning utløst av narkotika, alkohol, diabetes, og kreft i spiserøret, men noen av de tallene er fortsatt noe usikre.

Færre døde i Norge i 2020 enn ellers

Totalt sett døde det 40.534 i Norge i 2020 i forhold til 40.561 i 2019 og 40.793 i 2018. Altså var det ingen overdødelighet i Norge i 2020, men den var betydelig i andre land, som i USA, viser en sammenstilling fra Our World in Data.

– Både i Norge, USA, og andre land, førte mindre reising, besøksforbud og hygieniske tiltak til en stor nedgang i infeksjonssykdommer. Det bidro til færre dødsfall, sier Syse.

I fjor skrev ABC Nyheter at tiltakene førte til at det nærmest ikke var spor av influensa. Dette kan i teorien gjøre oss mer sårbare mot fremtidige influensatyper.

Syse advarer også om at man vil kunne se mer framskrevet sykdom, siden folk ikke oppsøker lege. Det kan gjøre at levetiden forkortes fordi det er vanskeligere å behandle mer avansert kreft og hjerte- og karsykdommer.

Personvernpolicy