Spektakulære bilder viser hvor det dannes nye stjerner i galakser

NGC 4254 er en spiralgalakse som ligger 45 millioner lysår fra jorden.
NGC 4254 er en spiralgalakse som ligger 45 millioner lysår fra jorden. Foto: ESO/ALMA (ESO/NAOJ/NRAO)/PHANGS)

Astronomer har studert stjernedannelse på stor skala. Resultatet er flott å se på.

Et team av astronomer har tatt bilder av storslåtte galakser som ligger relativt nært Melkeveien.

Ved hjelp av flere typer observasjoner har forskerne kartlagt hvor stjerner dannes i ulike galakser.

Galaksene er ikke akkurat nærme i vanlig forstand. De er opp til 80 millioner lysår unna, men forskerne kaller dem nærme på galaktisk skala.

Forskere vet fra før at stjerner fødes i enorme skyer av gass som kalles molekylskyer eller stjernefødestuer. De nye bildene viser både hvor denne gassen befinner seg, og hvor det faktisk finnes nyfødte stjerner.

- Ved å kombinere observasjoner fra noen av verdens kraftigste teleskoper, kan vi undersøke de galaktiske områdene der stjernedannelse skjer, sammenlignet med der det er forventet at det skjer, sier Rebecca McElroy ved University of Sydney i en pressemelding.

Hun er med i det internasjonale teamet.

- Dette vil gi oss en sjanse til å bedre forstå hva som utløser, øker eller bremser fødselen av nye stjerner, sier hun.

Den gule fargen viser hvor gasskyer, råmaterialet for stjerner, befinner seg i denne galaksen. Den gullaktige gløden viser hvor det finnes nyfødte stjerner. De blå fargetonene viser litt eldre stjerner. Foto: ESO/ALMA (ESO/NAOJ/NRAO)/PHANGS)
Den gule fargen viser hvor gasskyer, råmaterialet for stjerner, befinner seg i denne galaksen. Den gullaktige gløden viser hvor det finnes nyfødte stjerner. De blå fargetonene viser litt eldre stjerner. Foto: ESO/ALMA (ESO/NAOJ/NRAO)/PHANGS)

Har brukt to store teleskoper i Chile

De nye bildene minner om fargesprakende «kosmisk fyrverkeri», skriver Det europeiske sørobservatoriet (ESO).

ESO er et forskningsorganisasjon med 16 medlemsland for bakkebasert astronomi.

Astronomene har brukt ESO sitt Very Large telescope (VLT) i Chile til å ta bilder av galaksene.

De har kombinert dette med tidligere data fra Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA). Det er et radioteleskop som også ligger i Chile.

ALMA har fanget opp mikrobølgestråling fra karbonmonoksid i de stjernedannende molekylskyene. Disse områdene er ellers usynlige for oss. Forskning.no har tidligere skrevet om denne delen av prosjektet.

Nå er nye bilder fra VLT altså kombinert med data fra ALMA.

- Bildene er helt fantastiske - de gir oss et spektakulært, fargerikt innblikk i de fantastiske stjernefødestuene i våre nærliggende galakser, sier Brent Groves ved The University of Western Australia i pressemeldingen.

Dette viser fargene

De gule eller brun-oransje fargetonene viser skyer av kald gass. Små deler av disse skyene kan begynne å klumpe seg sammen og lage stjerner.

Disse gasskyene er tettere enn gass andre plasser i galaksen.

De gullaktige områdene viser skyer av ionisert hydrogen, oksygen og svovel som betyr at her er det nyfødte stjerner. De nye stjernene varmer og lyser opp gassen rundt.

De blåaktige fargene viser regioner med litt eldre stjerner.

Galaksen NGC 3627, 31 millioner lysår fra jorden. Her er bildene fra ALMA og VLT kombinert. Foto: ESO/ALMA (ESO/NAOJ/NRAO)/PHANGS)
Galaksen NGC 3627, 31 millioner lysår fra jorden. Her er bildene fra ALMA og VLT kombinert. Foto: ESO/ALMA (ESO/NAOJ/NRAO)/PHANGS)

Stort prosjekt

Bildene er tatt i forbindelse med prosjektet PHANGS ( Physics at High Angular resolution in Nearby GalaxieS). Målet med prosjektet er å få en bedre forståelse av stjernedannelse.

Med ALMA har forskere kartlagt utbredelsen av kald gass i 90 galakser. Noen av dem er også avbildet med VLT og romteleskopet Hubble i forskjellige bølgelengder av lys.

- Kombinasjonen gjør det mulig å undersøke de forskjellige stadiene av stjernefødsel mer detaljert enn det som er mulig med individuelle observasjoner: Fra dannelsen av stjernefødestuene til selve stjernedannelsen og hvordan de nyfødte stjernene deretter ødelegger stjernefødestuene, sier Francesco Belfiore, som er med på prosjektet, i pressemeldingen fra ESO.