Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Forsøkene ble gjennomført mellom 2015 og 2019 i regi av de lokale myndighetene i Reykjavik og den islandske regjeringen. Det omfattet mer enn 2.500 arbeidstakere i offentlig sektor, rundt 1 prosent av landets arbeidsstyrke, skriver BBC.
I forsøkene gikk deltakerne ned fra 40 timer i uka til enten 36 eller 35 timer, uten å få redusert lønn.
I etterkant har mange av dem gått over til ordningen permanent, heter det i en rapport utarbeidet av den britiske tankesmia Autonomy og den islandske NGO-en Alda, der forsøket beskrives som en «enorm suksess».
Produktiviteten og tjenesteytelsen forble på samme nivå eller bedret seg på brorparten av arbeidsplassene i forsøket, mens arbeidstakernes velvære ble «dramatisk» forbedret, målt på en rekke indikatorer.
Arbeidstakerne oppga at de følte seg mindre stresset og utbrent og sa at helsa og balansen mellom arbeid og fritid ble bedret.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForsøket førte til at 86 prosent av arbeidsstyrken på Island nå enten har begynt å jobbe mindre eller fått retten til å gjøre det, gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, heter det i rapporten.
– Denne studien viser at tidenes største forsøk med en kortere uke i offentlig sektor, basert på alle mulige målestokker, var en overveldende suksess, sier forskningsdirektør Will Stronge ved Autonomy.
– Det viser at offentlig sektor kan bane vei for kortere arbeidsuker, fortsetter han, og oppfordrer regjeringer i flere land til å følge etter.
I Spania pågår et pilotprosjekt med firedagersuker for noen selskaper, delvis på grunn av pandemien. Det multinasjonale Unilever-konsernet gjennomfører et forsøk på New Zealand der de ansatte får muligheten til å kutte ut en femdel av timene uten å gå ned i lønn.
