Kvanefjeld er et fjellplatå åtte kilometer nordøst for Narsaq, sør på Grønland. Det har et rikt innhold av uran, thorium, zirkonium, niob, yttrium, sink, tinn, litium og beryllium. Foto: Jeremy Harbeck – Narsaq / NASA ICE NASA
Full strid om Grønlands framtid og mineraler til fornybarsatsingen
Grønland kan bli en viktig brikke i å forsyne verden mineraler som behøves både til batterier, mobiltelefoner, vindturbiner og forsvarsindustrien, men politikere på øya er i opprør over ny gigantgruve.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Verdens største øy, stort sett dekket av snø og is, kom på alles lepper da Donald Trump foreslo å kjøpe den fra Danmark i 2019.
Forslaget ble latterliggjort verden over. Hvorfor skulle USA ha interesse av å skaffe seg dette enorme isødet? Saken endte med en diplomatisk skandale der Trump ble fornærmet over Danmarks kontante avslag, og avlyste et besøk til landet.
Imidlertid er Grønland i ferd med å bli en brikke i stormaktsspillet som handler om både militære hensyn og mineraler til fornybarsatsingen og forsvarsindustrien, der både USA, Kina, EU og Canada melder seg på. For eksempel trenger hvert F-35 fly 417 kilo sjeldne jordarter.
Nikkei-børsen skriver 28. juni at etterspørselen etter sjeldne jordarter til elektriske biler er ventet å bli større enn tilgangen i 2025. For tiden står Kina for 60 prosent av produksjonen, og 98 prosent av EUs import er fra Kina. Samtidig har Grønland har en av de største reservene i verden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Grønland viktig for klimakampen
Jakob Henningensen, partner i konsulentbyrået Navigate Public Affairs, skriver at Grønlands fjell er nøkkelen til grønn omstilling og Vestens uavhengighet fra Kina.
– For å vinne klimakampen er adgangen til sjeldne jordarter og kritiske mineraler et must. Magnetiske metaller er avgjørende for motorer i elbiler og industrielle pumper, vindturbiner samt en lang rekke av de forbruksgoder som vi nyter godt av i hverdagen, skriver han i en kronikk i Altinget.dk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenImidlertid har Grønland hatt probleme r med forurensing fra gruvedriften tidligere. Forsøket på å etablere utvinning fra et rikt felt ved Kvanefjeld, helt sør på Grønland, tok derfor en dramatisk vending tidligere i år, da en ny politisk koalisjon på Grønland kan ha fått nok seter til å sette kroken på døra for prosjektet, selv om selskapet, Greenland Minerals Ltd. (GM) mener prosjektet er bærekraftig med minimalt av forurensing.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Velgere samlet seg i april foran sportshallen i Nuuk for å stemme. Plakaten til høyre sier "Uran? Nei, takk." Foto: Emil Helms / AFP / NTB
Kvanefjeld anslås til å romme flere hundre tusen tonn sjeldne jordarter, i tillegg til thorium og uran, som må skilles ut fra disse.
Dette bidro til at 141 miljøorganisasjoner underskrev for stans i gruvedrift og oljeleting på og rundt Grønland.
Dette kan føre til at verden blir nødt til å konkurrere mot Kina om mineraler fra Afrika, som allerede har betydelig gruvedrift, for eksempel i Kongo.
– Gruveprosjektet har splittet dette samfunnet, før første spadetak er tatt. Familier er brutt opp og snakker ikke lengre sammen, fordi de er splittede om spørsmålet, sier forsker Rachael Lorna Johnstone fra Universitetet i Akureyri på Island, til Danwatch.dk.
– Grønland vil bli trukket inn i konflikter
I 2016 erklærte regjeringen på Grønland, som har en begrenset selvstyre, at «Grønland er ugjenkallelig på vei mot selvstendighet». Den grønlandske økonomien er avhengig av subsidier fra Danmark, rundt 4 milliarder danske kroner årlig. Derfor er utvikling av næringslivet, som turisme og gruvedrift, viktig hvis Grønland skal bli mer uavhengig. Dette taler for å tillate gruvedrift.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Den grønlandsk-danske parlamentarikeren Aaja Chemnitz Larsen tror ikke at Grønland kan unngå å bli en brikke i stormaktsspillet.
«Grønlands plassering i den arktiske regionen, forekomsten av mineraler og sjeldne jordarter, nærheten til USA, Canada og så videre, vil uunngåelig trekke Grønland inn i fremtidige konflikter, skulle disse oppstå», skriver hun i en kronikk i Reason.dk.
– Den grønlandske befolkningen har verken i folketall, kunnskap, økonomisk eller teknologisk kapasitet til å sikre egne grenser.
Danske TV 2s USA-analytiker Mirco Reimer-Elster trekker frem derfor fire mulige stridspunkter for verdens stormakter på Grønland;
- Overvåking av sjø- og luftterritorier
- Gruvedrift og utvinning av råstoffer
- Nye handelsruter som følge av at isen smelter
- Spørsmål om grenser i Arktis
Kina siktet mot uran og marinebase
Det tok ikke lang tid etter farsotten i 2019, før USA vendte blikket tilbake mot Grønland. Senere samme år intensiverte USA sin innsats for å kartlegge mineralressursene på øya. De åpnet et konsulat i hovedstaden Nuuk, den første siden 50-tallet. I mai i år sendte president Joe Biden sin utenriksminister Anthony Blinken for å snakke med grønlandske politikere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under bildet
USAs utenriksminister Antony Blinken (t.h.) på Grønland, sammen med Grønlands statsminister Mute Egede (t.v.), og dr. Me Winding på Grønland, 20. mai i år. Foto: Saul Loeb / AP / NTB scanpix
Kina har fra før meldt seg på , gjort investeringer i infrastruktur og etablert flere forskningsstasjoner. Det kinesiske selskapet NFC, som fra før er aktiv på øya, kjøpte opp en del av det australske selskapet GE, som ønsker å drive gruvedrift i Kvanefjeld. Kina la også inn bud for å utvikle flyplasser, noe som ble stoppet av den danske regjeringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenKina skal attpåtil ha prøvd å overta en forlatt marinebase, Grønnedal, via et selskap registrert i Hong Kong i 2016.
Den danske statsministeren skal personlig ha involvert seg i saken og stoppet kjøpet. Blant annet på grunn av en forsvarsavtale med USA som går helt tilbake til 1951. «Vi kan ikke ha supermakter leke katt og mus på Grønland» uttalte en anonym kilde til Reuters i 2017.
Les også: Vikingenes Grønland-eventyr ble stoppet av jakten på hvalross
Artikkelen fortsetter under annonsenUSA prøvde å kjøpe Grønland tidligere
Dansk samarbeid med USA går langt tilbake, og Trump var ikke den første som prøvde å kjøpe øya. I 1910 ville president William Howard Taft å kjøpe både Grønland og Jomfruøyene, som den gangen lå under dansk herredømme. Danmark gikk med på å selge Jomfruøyene for 25 millioner dollar i gullbarrer i 1917. Dette mot at USA anerkjente dansk herredømme over Grønland, slik avtalt i Kieltraktaten fra 1814, der Grønland ble fratatt Norge.
Den amerikanske interessen fortsatte. I 1940 lagde USA reserveplaner «RAINBOW 1-4» som omfattet Grønland i tilfelle Europa holdt på falle i krigen mot Nazi-Tyskland. Siden den gangen har USA hatt en betydelig tilstedeværelse. Blant annet gjennom Thule flybase, som bygget i hemmelighet på 50-tallet, med flere hundre amerikansk personell. Det var en tilfeldighet som gjorde at den ble oppdaget av en forsker som gikk seg vill.
Statue av Hans Egede, den lutherske misjonæren, grunnleggeren av hovedstaden Nuuk, og viktig for utviklingen av Grønland på 1600-tallet. Foto: Svickova / Public Domain
