En rød tråd gjennom 100 år med Kinas kommunistparti
Gjennom 100 år med Kinas kommunistparti er landet forvandlet fra fattigdom til en verdensledende økonomi. En ny generasjon kinesere slutter seg nå til partiet.
– Kommunistpartiet er ikke døende. Det er et parti i full vigør. Unge folk er nå særdeles patriotiske og ikke redde for å si fra, sier 23 år gamle Li Peng, som er medlem av partiet. Li er student og besøker statuen av kommunistlederen Mao som står høyreist i Changsha, sør i Hunan-provinsen.
Både unge og gamle hyller kommunistpartiet som ledestjernen for Kinas enorme framgang. En time unna ligger Maos hjemby Shaoshan. Bonden He Shaoyun (75) har reist hit fra Sichuan-provinsen. Som barn så han Mao tale seks ganger.
– Uten Mao ville det ikke vært noe i dag, sier han.
Propagandakampanje
50 år skiller Li og He i alder, men begge har fattet interesse for partiets opprinnelse. Det er helt i tråd med myndighetenes ønsker.
En propagandakampanje for å kaste glans over prestasjonene til kommunistpartiet og president Xi Jinping, Kinas mektigste leder siden Mao, er godt i gang.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTorsdag feires partiets 100-årsjubileum. Partiet ble stiftet 23. juli 1921, mens datoen for feiringen, 1. juli, ble valgt vilkårlig av Mao mye senere.
Glansbilde av historien
I anledning jubileet er en nyutgivelse av kommunistpartiets historie publisert. Det er en svært forenklet versjon som i all hovedsak forteller om en Davids kamp mot Goliat, der David representerer kommunismen. Feilskjærene vies ikke mye plass. For eksempel nevnes sultkatastrofen på 1950-60-tallet, hvor rundt 30 millioner mennesker døde, bare i forbifarten som en «naturkatastrofe».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPresident Xis tid ved makten vies til sammenligning en firedel av hele boken. Han har vært partiets leder siden 2012, og i en uke deltar han på ulike arrangementer som feirer partiet.
– Kampanjen handler om å styrke Xi og å sentrere partiet om ham, sier Carl Minzer, professor i kinesisk politikk og juss ved Fordham University i New York.
Artikkelen fortsetter under annonsenMaos Kina er forvandlet
Han får støtte fra Julia Lovell, professor i moderne kinesisk historie ved University of London.
– Åpen debatt om Mao-æraen er umulig i dagens Kina. For Xi handler historien om Mao om partikontroll, hans filosofi om en nådeløs kamp mot motstandere og å sentralisere personlig makt, sier hun.
Det passer dårlig med et Kina som er så forvandlet fra Maos tid, ifølge Lovell.
Partiet ble for eksempel grunnlag for å gi makt til arbeiderklassen, mens fagforeningsaktivister i dag regelmessig fengsles og Kinas arbeidsstyrke sliter med sosial ulikhet og økte levekostnader.
Enorm økonomisk vekst
Likevel har partiet samlet støtte blant befolkningen, sist ved å bekjempe koronapandemien og ekstrem fattigdom, samt å opprettholde økonomisk vekst.
Kina er nå den nest største økonomien i verden. Gjennom teknologiske nyvinninger har moderne storbyer reist seg, og millioner av mennesker er løftet fra fattigdom til forbrukere.
Artikkelen fortsetter under annonsenSærlig har partiet tiltrukket seg en ny generasjon kinesere, som aldri har kjent til et annet politisk system.
– De har sett at Kina har håndtert koronapandemien relativt bra, og at denne styremåten kan erstatte demokrati og frihet, sier Wu Qiang, en uavhengig politisk analytiker basert i Beijing.
Partiets levetid avhenger av fortsatt økonomisk vekst og om det klarer å tilpasse seg den unge befolkningen, mener han. Og de er godt på vei. Gjennom sosiale medier har partiet klart å få med seg en ny generasjon av ultranasjonalister på nett.
– Det er en veldig viktig grunn til at de har lyktes med å nå fram til de unge, mener Wu.