Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Piñera kaller arbeidet en «historisk milepæl».
– Dette representerer ikke bare en stor mulighet, men først og fremst et enormt ansvar til Chile, dagens chilenere og dem som kommer etter oss, sa han søndag.
I løpet av ni måneder skal de 155 medlemmene forsøke å balansere folkets ønske om betydelige sosiale endringer, med behovet for å opprettholde en robust økonomi, mens de skriver om den gamle grunnloven, som stammer fra Augusto Pinochets diktatur.
Perioden kan forlenges med tre måneder, og utkastet deres må få to tredelers flertall da det blir lagt fram i en folkeavstemning neste år, der det vil være obligatorisk å stemme.
Chiles nåværende grunnlov ble innført i 1980, på høyden av Pinochets tid ved makten fra 1973 til 1990. Den begrenser statens rolle og støtter opp om det private næringslivet. Mange gir den skylde for de store ulikhetene mellom rike og fattige i landet, mens andre, primært på høyresiden, gir den æren flere tiår med økonomisk vekst.
En ny grunnlov var et av hovedkravene under demonstrasjonene i 2019, der et titalls liv gikk tapt. Da det i mai var valg for å avgjøre hvem som skal skrive den nye grunnloven, snudde velgerne ryggen til de etablerte partiene og ga makt til flere uavhengige kandidater, mange uten partitilhørighet, som primært hører hjemme på venstresiden.
Mange av de uavhengige kandidatene – blant dem lærere, skribenter, journalister, advokater og aktivister – var involvert i eller ble inspirert av demonstrasjonene i 2019 og gikk til valg med løfter om store endringer.
