Krisen i Myanmar gir matproblemer for millioner

Militæret i Myanmar tok 1. februar makten gjennom et statskupp, og landets sivile leder Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest.

Mens rettssaken mot henne pågår i hovedstaden Yangon, sliter vanlige folk med å kjøpe mat som følge av en prisgalopp. Mange har mistet jobben, bensinprisene har skutt i været, fabrikker har stengt, mens de heldige som har hatt penger i banken, må stå i kø i timevis for å ta dem ut.

– Vi må gi mat til barna våre så de ikke sulter, sier Aye Mar til nyhetsbyrået AFP. 33-åringen sitter barbeint i en gate i Yangon. Hun har blitt arbeidsledig, og det samme har mannen hennes. Han tar bare strøjobber han sporadisk blir tilbudt.

Varsler om sult

I et land som vanligvis eksporterer ris, bønner og frukt, kommer millioner av mennesker de neste månedene til å gå sultne, har Verdens matvareprogram (WFP) varslet om.

Gateselgeren Wah Wah sier at prisøkningene siden militærkuppet betyr at flere kunder ikke lenger kan kjøpe noe så beskjedent som en bolle med tørket fisk.

– Alle må bruke penger forsiktig fordi ingen har jobb. Vi lever i frykt fordi vi ikke vet hva som kommer til å skje, sier hun.

Verdens matvareprogram anslår at 3,4 millioner kommer til å gå sultne i Myanmar i løpet av de neste seks månedene.

Det er særlig i mer fjerntliggende strøk at prisøkningene har rammet hardest. I delstaten Kachin, nær grensen til Kina, har prisen på ris økt med nesten 50 prosent, ifølge WFP. Kostnadene for å frakte mat fra bondegårder til byene har også økt som følge av økte bensinpriser.

Høye matvarepriser har gjort livssituasjonen svært vanskelig for mange folk i Myanmar. Foto: AP

Deler ut mat

En organisasjon på grasrotnivå som deler ut mat, er i høy etterspørsel i Yangon.

– Folk er glade for at vi deler ut mat. Noen gråter til og med, sier en frivillig i organisasjonen som ikke vil stå fram med navn.

51-åringen Ni Aye sier til AFP at hun og ektemannen står uten inntekt, og at de er avhengige av mat som blir utdelt.

– Vi er i trøbbel. Vi kommer til å sulte hvis dette fortsetter, sier hun.

Aung Kyaw Moe vurderer på sin side å vende tilbake til landsbyen der hun kommer fra. Fabrikken i hovedstaden som hun jobbet i, har blitt stengt.

– Vi har ikke kontroll over noe, sier hun.

FNs menneskerettstopp Michelle Bachelet slo forrige uke fast at Myanmar er kastet ut i en humanitær krise, og at de militære kuppmakerne alene har ansvaret for det.

Enorme protester

Mens folk i Myanmars hovedstad sliter med å få endene til å møtes, er det kamper flere steder i landet. En landsby i Magway-regionen ble denne uken nesten fullstendig brent ned, ifølge innbyggere og lokale medier. 200 hus ble omgjort til aske, skriver The Guardian.

Militæret i Myanmar har også tidligere blitt beskyldt for å brenne ned landsbyer. I 2017, da undertrykkelseskampanjen mot rohingya-minoriteten sendte 700.000 på flukt, skal flere hundre landsbyer ha blitt brent ned.

Militærkuppet førte også til enorme demonstrasjoner, som har kostet minst 860 mennesker livet, ifølge rettighetsorganisasjonen AAPP.