Nå har de ultrakonservative all makt i Iran

Moderate Hassan Rouhani var de reformvennliges store håp da han ble valgt til president i 2013. Åtte år senere er det klart at etterfølgeren ikke er blant hans allierte.

Da Rouhani ble gjenvalgt i 2017, avfeide han utfordreren Raisi som en mann som bare har peiling på «henrettelser og fengsling» av folk.

Lørdag møtte Rouhani sin etterfølger og gratulerte ham. 60 år gamle Raisi leder landets rettsvesen og står på USAs sanksjonsliste, delvis på grunn av sin rolle i massehenrettelser av politiske fanger i 1988.

Israel: Valget i Iran bør uroe verden

LES SAKEN

«Kroning»

I helgen vant han nesten 62 prosent av stemmene i et presidentvalg med rekordlavt oppmøte. Analytikere hadde på forhånd omtalt valget som «kroningen av Raisi». Hans sterkeste konkurrenter var ryddet av banen av det mektige Vokterrådet, som i sin tur er underlagt landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei (82).

Valgdeltakelsen endte på under 49 prosent, den laveste i noe presidentvalg siden den islamske republikken ble grunnlagt i 1979. Mange valgte tilsynelatende å bli hjemme på grunn av mangel på alternativer. Blant dem som møtte opp, avga 3,7 millioner ugyldige stemmer – enten ved uhell eller med vilje.

Amnesty-kritikk

– At Ebrahim Raisi har steget til presidentembetet i stedet for å bli etterforsket for forbrytelser mot menneskeheten i form av drap, tvungen forsvinning og tortur, er en dyster påminnelse om straffriheten som hersker i Iran, sier Amnesty Internationals generalsekretær Agnès Callamard.

Raisi regnes som Khameneis protesjé og har blitt utpekt som en mulig arvtaker til mannen som har siste ord i både politisk og militært styre og stell.

Khamenei var også president da han tok over som landets religiøse overhode og øverste leder etter at den islamske republikkens grunnlegger ayatolla Khomeini døde i 1989.

Mange løfter

Raisi skal ha dypt konservative holdninger i mange sosiale spørsmål, deriblant kvinners posisjon i samfunnet. I valgkampen lovet han kamp mot korrupsjon. I tillegg lovet Raisi å hjelpe de fattige og bygge millioner av nye leiligheter til vanskeligstilte familier.

Dette kan ha overbevist en del iranere i en situasjon der landet er rammet hardt både av koronapandemien og av økonomisk krise forverret av USAs sanksjoner.

– Jeg håper jeg kan svare godt på folkets tillit, stemmer og vennlighet, sier Raisi, som i august inntar Irans høyeste sivile embete.

Støtter atomsamtaler

I mellomtiden pågår forhandlinger om å redde atomavtalen som USA brøt ut av under Donald Trump. Raisi har uttrykt støtte til forhandlingene og målet om å få en slutt på de amerikanske sanksjonene.

USA har kritisert presidentvalget og sagt at det ikke var fritt og rettferdig. Samtidig bekrefter amerikanerne at de fortsetter samtalene om å blåse liv i avtalen som ga stormaktene innsyn og kontroll over Irans atomprogram i bytte mot sanksjonslette.

Massehenrettelser

Selv blir Raisi historisk som den første sittende iranske presidenten ilagt sanksjoner fra USAs regjering, selv før han tas i ed.

Bakteppet er blant annet hans rolle da tusenvis av politiske fanger ble henrettet sommeren 1988. Raisi har dessuten ansvaret for et rettsvesen som fører mange saker bak lukkede dører og som henretter flere mennesker enn de aller fleste andre land i verden.

Raisi har nektet for å ha hatt noe å gjøre med henrettelsene som skjedde mot slutten av krigen mellom Iran og Irak, da han var 27 år gammel.

Reduserte straffer

Som sjef for rettsvesenet ble Raisi kjent for å sette i gang omfattende juridiske reformer som reduserte straffene for en rekke forbrytelser, skriver forskeren Sajjad Safaei i Foreign Policy. Takket være reformene slapp mange straffedømte fengsel, noen unnslapp dødsstraff, og offentlige hengninger ble sjeldnere. Det bidro til Raisis popularitet.

Raisi ble et kjent navn i iranske medier og øvrig offentlighet.

– Det var denne navnegjenkjennelsen – og ikke hans rykte som en hardliner – som gjorde ham til favoritt selv før valgkampen offisielt hadde startet, skriver Safaei, som forsker ved Max Planck-instituttet for sosialantropologi i Tyskland.

Ifølge ham er Raisi en mann som først og fremst motiveres av en sterk higen etter makt, fremfor en fanatisk ideologisk overbevisning.

Misnøye og boikott

Iransk statsfjernsyn ga utfordringer knyttet til koronapandemien og amerikanske sanksjoner skylden for det lave oppmøtet ved valget. Men valgdeltakelsen og det høye antallet ugyldige stemmer antyder en bredere misnøye med valgets gjennomføring.

Opposisjonelle både i og utenfor Iran hadde oppfordret til boikott. Det iranske prestestyret har helt siden revolusjonen vist til valgdeltakelse for å underbygge sin legitimitet. I den aller første folkeavstemningen fikk revolusjonens seierherrer støtte fra 98,2 prosent på spørsmålet om hvorvidt de ønsket seg en islamsk republikk.