Finlands utenriksminister: – Etiopiske ledere sa de ville utslette tigrayene

Sivilbefolkningen i Tigray nord i Etiopia er hardt rammet av konflikten som har herjet siden militæroffensiven i november. 15 år gamle Akhberet Tadesa (bildet) har verken kunnet snakke eller gå ved egen hjelp siden en granat eksploderte ved hjemmet hennes. Trolig er det snakk om en sjokktilstand. Her får hun hjelp av sin far og lillesøster på 13 år på et sykehus i Mekele i Tigray. Foto: Ben Curtis / AP / NTB
Sivilbefolkningen i Tigray nord i Etiopia er hardt rammet av konflikten som har herjet siden militæroffensiven i november. 15 år gamle Akhberet Tadesa (bildet) har verken kunnet snakke eller gå ved egen hjelp siden en granat eksploderte ved hjemmet hennes. Trolig er det snakk om en sjokktilstand. Her får hun hjelp av sin far og lillesøster på 13 år på et sykehus i Mekele i Tigray. Foto: Ben Curtis / AP / NTB Foto: Ben Curtis / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Finlands utenriksminister anklager etiopiske ledere for å ha uttalt at de ønsker å utslette tigrayene. Han mener ordbruken tyder på etnisk rensing.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uttalelsen skal ha falt under et lukket møte med etiopiske ledere, blant dem statsminister Abiy Ahmed, i februar i år.

Det opplyste Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, som også er EUs spesialutsending til Etiopia, under et møte i EU-parlamentet tirsdag denne uken.

– De etiopiske lederne sa de ville utslette Tigray-folket i 100 år, sa Haavisto og la til: – For oss ser dette ut som etnisk rensing.

Etiopias utenriksdepartement kaller Haavistos uttalelser for «latterlige» og mener de må skyldes en hallusinasjon eller en slags hukommelsessvikt.

Finnens spesialrådgiver, Otto Turtonen, sier til nyhetsbyrået AP at Haavisto ikke har noen ytterligere kommentar til saken.

Humanitær krise

Møtet mellom Haavisto og de etiopiske lederne handlet i utgangspunktet om den humanitære krisen i Tigray. Der har tusenvis blitt drept og befolkningen blitt rammet av omfattende sult etter at regjeringen i Addis Abeba besluttet å gjennomføre en militær offensiv for å avsette de regionale lederne i provinsen i november i fjor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lederne tilhørte Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), Etiopias tidligere regjeringsparti, og var på kraftig kollisjonskurs med Abiy på grunn av hans politiske linje.

Uttalelsen til Haavisto er noe av den skarpeste kritikken som er fremmet mot den etiopiske regjeringen etter militæroffensiven.

Etiopiske og eritreiske styrker er tidligere blitt anklaget for omfattende overgrep og drap på sivile under jakten på dem som støttet Tigrays tidligere ledere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Haavisto sier imidlertid ikke noe om hvem av møtedeltakerne som kom med de truende uttalelsene om at tigrayene skulle utslettes.

– Meget alvorlig

– Da jeg møtte den etiopiske ledelsen i februar, brukte de virkelig den slags språk, at de skulle ødelegge tigrayene, at de skulle utslette tigrayene i 100 år framover og så videre, sa den finske utenriksministeren under møtet i EU-parlamentet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis du utsletter ditt lands minoritet, vel, hva er det? Du kan ikke ødelegge hele folket, du kan ikke ødelegge hele befolkningen i Tigray. Og jeg mener det er veldig åpenbart at vi må reagere fordi for oss ser det ut som etnisk rensing. Det er en meget, meget alvorlig handling hvis det er sant, sa Haavisto.

Da Haavisto uttalte seg like etter møtene i februar, sa han at krisen i Tigray så ut til å spinne ut av kontroll.

Valg mandag

FNs menneskerettighetskontor har understreket at alle parter i konflikten er blitt anklaget for overgrep, men øyenvitner har først og fremst anklaget etiopiske og eritreiske styrker for blant annet utsulting, masseutvisninger og gjengvoldtekter.

Mandag skal Etiopia holde valg på ny nasjonalforsamling. Det blir den første store testen på hvor populær Abiy er etter at han innledet sitt forsøk på å sentralisere makten via sitt eget Velstandsparti. Prosjektet hans har også som mål å få slutt på at politiske skillelinjer følger etniske linjer, men det har samtidig ført til enda dypere etniske konflikter i landet.

Abiy ble tildelt Nobels fredspris ett år etter at han kom til makten og lanserte en rekke omfattende politiske reformer. De innebar blant annet at TPLF fikk langt mindre innflytelse sentralt, samt en fredsavtale med Eritrea som TPLF var sterkt kritisk til.