Ny forskning på covid-immunitet: – Dette er supre nyheter

Flere ting tyder på at kroppen lager langvarig beskyttelse, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature. Bildet er fra en lab for covidforskning ved Tulane National Primate Research Center i Louisiana, som ikke er involvert i denne studien.
Flere ting tyder på at kroppen lager langvarig beskyttelse, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature. Bildet er fra en lab for covidforskning ved Tulane National Primate Research Center i Louisiana, som ikke er involvert i denne studien. Foto: Kathleen Flynn / Reuters

Den nye studien viser at kroppen kan lage langvarig immunitet mot covid-19.

Siden starten av pandemien har det vært snakk om hva slags immunitet folk egentlig får etter å ha vært syke med covid-19.

Er det sånn at kroppen bare lager et kortvarig forsvar? Hvis det er sånn, er du kanskje utsatt for en ny runde med sykdom fra den samme virusvarianten som du først ble syk av.

Det går an å måle antistoffer i blodet etter at kroppens immunforsvar har forsvart seg mot infeksjonen. Ifølge en ny studie i Nature var det mulig å måle rester av antistoffer i minst 11 måneder etter infeksjonen hos en del av 77 deltagere.

Men er det sånn at beskyttelsen forsvinner selv om antistoffene forsvinner fra blodet?

Vekker opp celler

Nå er det flere ting som tyder på at kroppen lager langvarig beskyttelse, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature. Forskere fra blant annet Washington School of Medicine i St. Louis i USA beskriver spesielle immun-benmargsceller.

Disse cellene lagrer informasjon om hvordan forskjellige sykdommer skal bekjempes, som for eksempel coronainfeksjon. Men det har vært usikkert om det dannes slike celler etter covid-19.

Stipendiat Lena Hansen fra Universitet i Bergen har også vært med på forskningen, som du kan lese mer om på universitetets nettsider.

Hvis kroppen merker en ny virusinfeksjon, blir disse cellene vekket opp.

– Da kjøres disse cellene opp i superhastighet og så blir du beskyttet, sier Gunnveig Grødeland til Forskning.no.

Hun er immunolog og vaksineforsker ved Universitetet i Oslo. Grødeland har sett på den nye forskningen, men hun har ikke deltatt.

– Dette er supre nyheter, sier Grødeland.

– Det er en god indikasjon på at det skapes langvarig beskyttelse.

Denne beskyttelsen gjelder først og fremst den samme virusvarianten som sto for infeksjonen, mener Grødeland.

Men hva er det forskerne egentlig har funnet?

Celler i benmargen

77 mennesker som hovedsakelig hadde hatt mild covid-sykdom var med i utvalget, og forskerne tok benmargsprøver fra 18 av disse.

En benmargsprøve utføres ved at en nål føres inn i beinmargen i for eksempel hoftekammen eller i ryggen. Det kan være ubehagelig og er langt mer invaderende enn en blodprøve, men det trengs for å lete etter disse hukommelses-immuncellene.

Gunnveig Grødeland ved IInstitutt for immunologi og transfusjonsmedisin (IMM). Foto: UIO
Gunnveig Grødeland ved IInstitutt for immunologi og transfusjonsmedisin (IMM). Foto: UIO

– Det er smertefullt og kjipt, sier Grødeland.

Selv om utvalget er lite, mener Grødeland at det er noe annet når det er snakk om benmargsprøver.

– Hvis dette hadde vært vanlige blodserumprøver, så hadde de nok ikke publisert på så få personer.

– Men for benmargsprøver er det er bra antall, mener Grødeland.

Forskerne fant disse spesifikke beinmargscellene hos folk som hadde gjennomgått covid-sykdom. De fantes ikke i beinmargen til en frisk kontrollgruppe.

Immunitet?

Gunnveig Grødeland mener den nye studien fføyer seg inn i en rekke med nyere forskning som tyder på at en covid-infeksjon kan gi lengre immunitet.

Akkurat hvor lenge er ikke helt sikkert, men Grødeland nevner at beskyttelsen kan vare i mange år, selv om det varierer fra virus til virus.

Men det gir ikke nødvendigvis like god beskyttelse mot nye, muterte virusvarianter. Disse mekanismene beskytter mot spike-proteinet på coronaviruset, som det bruker til å komme seg inn i friske celler.

Endringer i dette spike-proteinet på viruset kan altså gjøre det vanskeligere for kroppen å beskytte seg, selv om du tidligere har hatt covid-19.

Gunnveig Grødeland trekker fram influensa-vaksinen som eksempel. Etter at du har fått vaksinen, gir det god beskyttelse mot årets influensa. Men neste års influensavirus kan ha endret seg så mye at den langvarige beskyttelsen ikke fungerer like godt.

I den nye studien undersøker forskerne folk som har hatt covid-19, men ikke folk som har blitt vaksinert.

Gunnveig Grødeland mener dette likevel lover godt for langvarig beskyttelse fra vaksinene.

– Det er de samme prinsippene som gjelder etter infeksjon og vaksinering.

Referanser: Turner mfl: SARS-CoV-2 infection induces long-lived bone marrow plasma cells in humans. Nature, 2021. DOI: 10.1038/s41586-021-03647-4 . Sammendrag

(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no)

Personvernpolicy