Permanente frøbanker gir trygghet for framtida

Det er viktig for kommende generasjoner at det også tas vare på frø fra ville planter. I Sør-Korea finnes verden største lager for frø av ville vekster. Foto: Jan Haas / NTB
Det er viktig for kommende generasjoner at det også tas vare på frø fra ville planter. I Sør-Korea finnes verden største lager for frø av ville vekster. Foto: Jan Haas / NTB Foto: NTB

Det finnes to store og permanente frøbanker i verden – den ene ligger i permafrosten på Svalbard – den andre dypt ned i en fjelltunnel i frodige Sør-Korea.

De fleste nordmenn er kjent med at det største sikkerhetslageret for frø fra matplanter i verden ligger i permafrosten, 1.300 kilometer nord for polarsirkelen. Frøbanken på Svalbard mottar kasser med frø fra hele kloden, for trygg og sikker langtidslagring i kalde og tørre fjellhaller.

Mindre kjent er kanskje frøbanken i Sør-Korea. Den er den andre store frøbanken i verden, men her er det snakk om frø fra ville planter.

Nærmere 100.000 frø fra 4.751 ville plantearter ligger godt beskyttet dypt nede i en sørkoreansk fjelltunnel, som skal tåle alt fra en kjernefysisk eksplosjon til naturkatastrofer og krig.

Skal ikke tas ut

I motsetning til mer vanlige frøbanker, hvor prøver lagres og regelmessig tas ut for forskjellige formål, er disse to frøhvelvene ment å være permanente. De skal være en forsikring – og en siste utvei for å hindre utryddelse.

– Lageret skal sikre oss mot at frøene ikke går tapt selv under apokalyptiske hendelser, sier leder for det sørkoreanske hvelvet, Lee Sang-yong.

Sør-Koreas etterretningstjeneste har anlegget på listen over sine sikkerhetsinstallasjoner. Det er omgitt av piggtrådgjerder og det er satt opp dusinvis av kameraer. Man kan ikke ta film eller bilder på stedet, og politiet patruljerer området regelmessig.

Åtte etasjer ned

Inne på området må man ta en heis cirka åtte etasjer nedover betongtunnelen, hvor to tunge ståldører beskytter lageret. Inne holder temperaturen 20 minusgrader mens luftfuktigheten ligger på 40 prosent. Dette må til for å bevare frøene.

Frøene stammer i hovedsak fra floraen på den koreanske halvøya. Men hvelvet har en kapasitet til å oppbevare to millioner frø, og kan derfor ta imot frø fra andre land. Kasakhstan og Tadsjikistan er blant landene som har tatt imot tilbudet.

– Frøhvelvet lagrer frø for å forhindre artsutryddelse, så det beste scenarioet ville være at frøene aldri trenger å tas ut, sier Lee.

Han opplyser at anlegget er bygget på det som er regnet som det sikreste stedet i Sør-Korea, og det er laget for å tåle et jordskjelv på 6,9 på Richter skala.

Tunnelen er 46 meter dyp og skal også tåle krigshandlinger og atomangrep.

Frø fra matplanter

Målet med frøhvelvet på Svalbard er å bevare den store genetiske variasjonen innen verdens matplanter. Hver eneste frøprøve har potensial for å være til stor nytte for bønder, forskere og foredlere, når de skal produsere mat til en økende befolkning.

Svalbard Globale frøhvelv er en verdensomspennende forsikring for matforsyningen til kommende generasjoner, kan man lese på regjeringen.no.

Ville planter også viktige

I Sør-Korea er det altså ville planter som gjelder. Forskere understreker viktigheten av at også frø fra ville planter sikres. De peker på at de er den opprinnelige kilden til frøene som i dag gir oss mat.

FN har i en ny rapport understreket viktigheten av genetisk mangfold for å gi god matsikkerhet på sikt. Det blir pekt på at ville planter også kan være mer motstandsdyktige mot sykdom, klimaendringer og skadedyr enn kultiverte.

Ville planter kan også i fremtiden kanskje utnyttes bedre i medisin, drivstoff og mat, kommer det fram i en rapport laget av Royal Botanic Gardens Kew.

Rapporten peker også på at rundt to femtedeler av verdens ville planeter er truet av utryddelse – hovedsakelig på grunn av ødeleggelser av deres naturlige levesteder og klimaendringer.

Mangler forskning

– Vi mangler forskning på ville plantefrø, mener seniorforsker ved frøhvelvet i Sør-Korea, Na Chae-sun.

Hun og teamet hennes samler inn prøver og utfører en grundige undersøkelser, før frøene blir katalogisert og lagret i hvelvet.

– Man spør seg kanskje hvorfor den ville blomsten i veikanten er viktig. Vår jobb er å identifisere plantene en for en og forklare folk viktigheten av dem.

– De avlingene vi høster i dag kan stamme fra den navnløse blomsten i veikanten, sier hun.

Personvernpolicy