Menneskeaper kan miste 90 prosent av leveområdene

En sjimpanse med en nyfødt unge i en dyrehage ved Norrköping i Sverige. Områdene der sjimpansene lever i vill tilstand, blir stadig mindre. Foto: NTB
En sjimpanse med en nyfødt unge i en dyrehage ved Norrköping i Sverige. Områdene der sjimpansene lever i vill tilstand, blir stadig mindre. Foto: NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaendringer og tapte leveområder kan bli en katastrofe for sjimpanser og gorillaer, menneskenes nærmeste slektninger i dyreriket.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en ny studie har forskere og eksperter undersøkt framtidsutsiktene til menneskeapene i Afrika.

Den samlede effekten av klimaendringene, endret bruk av skogsområder og befolkningsvekst er blitt vurdert. Og konklusjonen er dramatisk.

Innen 2050 kan apene i verste fall miste 94 prosent av områdene der de lever i dag. En hovedårsak er den globale oppvarmingen, som vil endre nedbørsmønstre, vegetasjon og økosystemer i de afrikanske landene der apene har sine leveområder.

Kritisk truet

Klimaendringene kommer på toppen av truslene de store apene står overfor fra før. De har allerede mistet store skogsområder som følge av hogst, gruvedrift og utvidelse av landbruksområder.

Samtlige arter og underarter er regnet som truet eller kritisk truet. I Afrika gjelder dette både gorillaer, sjimpanser og dvergsjimpanser – også kalt bonoboer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med dette utgangspunktet må menneskeapene forsøke å tilpasse seg et klima i endring. Mange av dem lever i lavereliggende skogsområder som trolig vil bli varmere og tørrere. Da kan det bli mye vanskeligere å finne mat.

Også mange andre dyr og planter vil stå overfor samme utfordring. En del kan overleve ved å flytte på seg, men ikke alle vil ha den muligheten.

Tilfluktssteder

Der det finnes fjell og høye åser, kan planter gradvis spre seg oppover i landskapet der det ikke er like varmt, påpeker Fiona Maisels fra organisasjonen Wildlife Conservation Society (WCS). Hun har deltatt i arbeidet med den nye studien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dyrene som er avhengige av disse bestemte plantene, må dermed følge etter. Men dette vil naturlig nok bare fungere der det er mulig å komme høyt nok.

– Der hvor åsene er lave, vil mange arter – både store og små – ikke være i stand til å komme høyere enn landskapet tillater. Et stort antall dyr og planter vil rett og slett forsvinne, sier Maisels.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også eksperter fra flere andre miljøorganisasjoner har bidratt i arbeidet med studien. Det har også en rekke forskere, og resultatene er publisert i forskningstidsskriftet Diversity and Distributions.

Lettere med korridorer

Et viktig spørsmål i studien har vært i hvilken grad apene vil kunne flytte seg i takt med at klimaet endres.

En del fjellområder vil i framtida trolig ligne på områder der apene lever i dag. Men det høyst usikkert om apene vil klare å omstille seg og flytte raskt nok.

Skal de ha en bedre sjanse, kan det bli nødvendig å verne nye områder. I tillegg blir det viktig å sikre sammenhengende «korridorer» med skog til stedene der klimaet antas å bli gunstig for aper noen tiår fram i tid.

Ekspertene har også undersøkt et «best case» scenario der verdenssamfunnet gradvis klarer å kutte utslippene av klimagasser. Men også i dette scenarioet ser det ut til at apene vil miste mesteparten av områdene der de lever i dag – hele 85 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En perfekt storm

Forsker Joana Carvalho, som har ledet arbeidet med studien, understreker overfor avisa The Guardian at prognosene er usikre. Men hun slår fast at det blir en endring i negativ retning.

– Når vi legger klimaendringene på toppen av dagens årsaker til tap av leveområder, ser bildet katastrofalt ut, sier hun.

En av grunnene til at apene mister skogsområder i dag, er utvinning av mineraler som blant annet brukes i mobiltelefoner.

Carvalho beskriver utsiktene for menneskets nærmeste slektninger som en «perfekt storm». Uttrykket brukes om situasjoner der en rekke uheldige omstendigheter inntreffer samtidig.

Genetisk sett er det sjimpansene og dvergsjimpansene som er tettest beslektet med menneskene. Gorillaene kommer på en sterk tredje plass.